I DN den 22. januar kommer advokatene Østgård, Mageli og Østberg med en kraftsalve mot en ny bestemmelse i advokatenes etiske regelverk. Den nye bestemmelsen gjelder advokatenes ansvar for å respektere menneskerettighetene. Kritikken fra de tre advokatene krever et tilsvar.

Avslutningsvis i innlegget – som i slutten av en prosedyre som advokaten underveis er blitt riktig godt fornøyd med – karakteriseres den nye regelen som «et anfall av ureflektert entusiasme» fra Advokatforeningens side. Det er en grov feilslutning.

Den nye regelen bygger på FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv, som i dag er den globale standarden for næringslivets menneskerettsansvar. Prinsippene sier at alle næringsdrivende, også advokater, skal respektere menneskerettighetene. Dette innebærer som et grunnleggende prinsipp at næringsdrivende, herunder advokater, ikke skal forårsake eller medvirke til krenkelser av menneskerettighetene. Samtidig er det selvfølgelig anerkjent at advokater har en spesiell rolle, og prinsippene griper ikke inn i de grunnleggende rammene for advokatvirksomhet, heller ikke i advokatenes uavhengighet.

Den internasjonale advokatforeningen IBA har for lengst anerkjent at FNs veiledende prinsipper gjelder for advokatvirksomhet, og har utgitt en omfattende veiledning til forretningsadvokater om hvordan prinsippene kan etterleves. En rekke nasjonale advokatforeninger har gjort det samme, og Advokatforeningen utga en veiledning for norske advokater i fjor. Sveriges advokatsamfund vedtok i 2016 en ny regel i sitt etiske regelverk om etterlevelse av menneskerettighetene i en advokatvirksomhet, samtidig som deres veileder til svenske advokater ble utgitt. Internasjonalt ser vi også at flere advokatfirmaer forplikter seg uttrykkelig til å etterleve FNs veiledende prinsipper og respektere menneskerettighetene i sin virksomhet.

Advokatforeningens veiledning om hvordan menneskerettighetene kan respekteres i en advokatvirksomhet og den nye etiske regelen føyer seg derfor inn i en bred internasjonal trend.

Den nye regelen har dessuten vært gjennom en omfattende behandling i Advokatforeningens organer. Regelen ble foreslått av et utvalg nedsatt av Hovedstyret med mandat å utarbeide en veileder for norske advokater om næringsliv og menneskerettigheter, og dessuten å vurdere endringer i Regler for god advokatskikk. Forslaget til ny regel ble sendt på høring i alle kretsene, behandlet i Etikkutvalget, presentert for de største advokatfirmaene, behandlet av Hovedstyret og vedtatt av Representantskapet. Det var få motforestillinger.

Hva innebærer forslaget i praksis? Her skyter de tre advokatene høyt over mål. Det er ikke tale om en plikt til å si fra seg klienter. Poenget er enkelt sagt at advokaten ikke skal medvirke til menneskerettskrenkelser gjennom sin rådgivning til klienter. Regelen tar sikte på situasjoner hvor det er et årsaksforhold mellom rådet advokaten gir og en menneskerettskrenkelse. I tillegg er det lagt inn kvalifiserende krav om at advokaten «forstår eller må forstå». Slik holdes gråsoner, tvilsomme spørsmål og løst begrunnede anførsler om brudd på menneskerettighetene utenfor. Det er situasjoner hvor enhver rimelig godt orientert advokat må forstå at rådet innebærer en menneskerettskrenkelse, som regelen tar sikte på. Og vurderingen må gjøres innenfor det oppdraget advokaten har fått og den informasjon han eller hun har. Og man vil forvente mer av en stort advokatfirma enn en liten «landhandel». Men der advokaten forstår at han eller hun er i ferd med å gi et råd som kan innebære en krenkelse, må advokaten i det minste ta opp dette spørsmålet i dialogen med klienten. Og ofte vil nettopp dette være tilstrekkelig til at den samlede rådgivningen sett under ett går klar av den nye regelen. Klientens valg på bakgrunn av advokatrådet får advokaten selvfølgelig ikke ansvar for.

I debattinnlegget den 22. januar spørres det retorisk om en advokat skal være avskåret fra å råde en klient til å starte en oppsigelsesprosess mot en eiendomsmegler som nekter å håndhilse på kvinner. Dette er vel nettopp et eksempel på en gråsone hvor en faglig vurdering av de konkrete omstendighetene i saken kan underbygge ulike syn. Den nye etiske regelen hindrer selvfølgelig ikke advokaten i å bistå i en slik situasjon og gi klienten et robust forsvar.

Den nye regelen er viktig fordi den skal hindre at norske advokater medvirker til de mer åpenbare menneskerettskrenkelsene. Advokaten bør være et korrektiv og ikke en pådriver når klienten ønsker å utnytte manglende lovgivning eller svake myndigheter til å fordrive en lokalbefolkning, utnytte slavearbeid eller bruke helsefarlige arbeidsplasser. Da er det godt etisk advokatarbeid å trekke menneskerettsrisikoene inn i rådgivningen. Og advokaten kan i slike tilfeller ikke beskyldes for å trekke inn et uvedkommende hensyn som truer advokatens uavhengighet.

Den nye regelen gjør ikke advokater til politiske kommissærer for klienten. Det gjelder vår grunnleggende etiske plikt til fremme rett og hindre urett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sover femten netter på gaten for å kjøpe en vin til 50.000 kroner
7. februar slipper Polet rundt 446 forskjellige burgundere fordelt på 29 500 flasker. Den dyreste koster opp mot 50.000 kroner.
01:24
Publisert: