I et innlegg i DN 12. mars hevder Ina Lindahl Nyrud at regjeringens utkast til ny etterretningstjenestelov inneholder forslag om «et overvåkningssystem uten sidestykke i norsk historie». Nyruds innlegg gir et unyansert bilde av forslaget.

Internett er en arena for spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner. Internettrafikken går i kabelnettet, og Etterretningstjenesten har i dag ikke tilgang til kabelbasert kommunikasjon. I praksis betyr det at tilgangen til det digitale rom mangler, noe som gjør oss ute av stand til å fange opp de mest avanserte digitale truslene mot Norge. Forslaget til ny etterretningstjenestelov har som hensikt å bøte på denne alvorlige sårbarheten.

Forslaget går ut på at metadata, altså informasjon om kommunikasjon, kan lagres i opptil 18 måneder. Etterretningstjenesten vil først kunne søke i lageret etter godkjennelse av de alminnelige domstoler. Innholdsdata vil først kunne lagres etter at det foreligger en rettslig kjennelse. Informasjonsinnhentingen må være forholdsmessig og kan bare rette seg mot utenlandske forhold. Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåking, slik Nyrud gjør.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. (Foto: Johnny Vaet Nordskog)

Etterretningstjenesten jobber for å beskytte Norge og vår demokratiske styreform mot utenlandske trusler. Lovverket må legge til rette for at oppdraget kan utføres på en måte som er i tråd med våre grunnleggende samfunnsverdier og menneskerettigheter. Jeg er enig med Nyrud i at kildevernet er en sentral del av ytringsfriheten, og nyter et sterkt menneskerettslig vern.

Kildevernet er viktig for at pressen skal kunne utøve sin rolle i samfunnet. Derfor gjelder det en særlig høy terskel for inngrep i kildevernet. Dette gjenspeiles i lovforslaget, hvor hovedregelen er at informasjon som omfattes av kildevernet ikke kan behandles av Etterretningstjenesten. Jeg minner om at Etterretningstjenesten ikke har lov til å rette innhenting mot kilder eller journalister i Norge. Etterretningstjenestens virksomhet er rettet mot utlandet og utenlandske aktører.

Jeg er enig med Nyrud i at EOS-tjenestene må ha tillit og legitimitet i befolkningen. Derfor beskriver lovforslaget Etterretningstjenestens virksomhet så åpent som mulig. Vi har fått mange gode innspill i høringsrunden, også til reguleringen av kildevernet. Vi vil vurdere innspillene nøye. Jeger sikker på at disse vil bidra til å gjøre forslaget bedre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.