Teoretisk gir solinnstråling langt mer energi enn hva vi totalt forbruker. Dersom det lot seg gjøre å høste all innstrålt solenergi, kunne et areal tilsvarende 10 m² vært tilstrekkelig for en gjennomsnittlig verdensborgers daglige forbruk (200 watt/m²). Så ideelt er det ikke fordi de beste solceller omformer kun 20 % av innstrålt solenergi til elektrisk strøm. I tillegg trenger panelene plass for ikke å skygge for hverandre. I solrike områder i Europa og med optimalt plasserte solceller, vil det være behov for et areal på vel 200 m² (10 watt/m²). Når anleggene blir store, faller arealutnyttelsen ytterligere til cirka 5 W/m².

Den relativt lave energitettheten gjelder for alle fornybare energikilder, og bulk produksjon av elektrisitet fra sol, vind, biomasse eller vannkraft, vil legge beslag på store områder – kall det gjerne energiarealer. I gjennomsnitt vil hver europeer ha behov for noe i overkant av 1000m2 energiareal for å dekke eget og samfunnets totale energibruk.

Tilsynelatende er disse tallene ikke avskrekkende. Imidlertid, når vi analyserer de reelle mulighetene, ser vi at i flere land i Mellom- og Sør-Europa utgjør dyrket mark 50 -70 % av samlet landareal. I land som Nederland og Belgia vil cirka 45 % av landenes areal måtte benyttes til solcelleparker for å dekke landenes totale energibehov. Landbruk under solceller er umulig.

Vindmøllestriden i Norge viser på mange måter vår manglende vilje til å erkjenne at den nødvendige energiomstillingen, krever tilgang til store arealer. Plutselig blir det tydelig at vår aktivitet og daglige liv, krever inngrep i naturen. Vi har stort sett glemt de tidligere naturinngrepene som var nødvendige for å elektrifisere landet.

Et lands energibruk blir styrt av antall innbyggere, total økonomisk aktivitet (bnp) og hvor effektivt energitilfanget anvendes til vareproduksjon, transport og bolig. Når verdensøkonomien endres, vil etterspørselen etter energi også endres. Dette er visualisert denne vinteren i land som la store begrensninger i samfunnsaktiviteter for å få kontroll med covid-19. Strømforbruket i Italia og India falt med 25 % i løpet av de to første ukene etter stengning. Energibruk i husholdningene til oppvarming økte med mer enn 40 % i land som Italia og Spania. Folk måtte kort og godt være mer hjemme. I transportsektoren har vi sett de største endringene. I flere land i Europa falt salg av bensin i mars måned med opptil 40 % sammenlignet med samme måned i 2019 ifølge Eurostat.

Vi har knappe 30 år på å legge om energisystemet slik at Europa blir klimanøytralt. Bruken av fossile energikilder må erstattes med elektrisitet fra fornybare kilder. Selv med redusert aktivitet i samfunnet slik som under covid-19, kan vi ikke klare oss uten store utbygginger av fornybare kilder og dermed inngrep i naturen. I mange land i Europa er andelen av fornybar energi fortsatt meget lav, mindre enn 15 %. Selv med et totalt redusert energibehov på 25 %, vil arealbehov per person i Europa være 750 m²!

Vår praktiske energiverktøykasse er energieffektivisering og dramatisk økt bruk av fornybare kilder. Ingen fornybare kilder kan i realiteten oppvise høy energitetthet, og behovet for energiarealer vil derfor være økende. Den største utfordringen blir å enes om hvordan vi best kan balansere de ulike samfunnsbehov. Den så mye omtalte grønne omstillingen, krever faktisk at vi tar oss tid til å tenke over hvordan vi vil bruke vår natur. Hvordan vil vi bruke landarealene til å skaffe tilstrekkelig med energi, blir avgjørende for våre etterkommeres daglig liv og virke!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.