Det er bred enighet blant finansanalytikere om at koronakrisen har bidratt til å akselerere allerede eksisterende trender – som økt fokus på digitalisering, kortere verdikjeder, lokal produksjon og bærekraft. Den samme utviklingen ser vi i politikken.

Krisepakkene som legges frem, bygger på, fremskynder og forsterker allerede eksisterende politikk.

Europakommisjonen la i mai frem forslag om en krisepakke på 750 milliarder euro sammen med langtidsbudsjettet for perioden 2021–2027. Målet er å investere seg ut av den økonomiske krisen gjennom å investere i fremtiden – derav navnet «Next Generation EU».

Krisepakken skal gi støtte til bedrifter og arbeidstagere, men det gis to klare føringer: Pakken skal stimulere til grønn næringsutvikling og «grønne jobber» og til digitalisering av det indre markedet.

Kommisjonen foreslo at 500 milliarder euro skulle deles ut til medlemslandene gjennom EU-budsjettet, 250 milliarder euro skulle gis som lån. Men etter harde forhandlinger under EU-toppmøtet i slutten av juli, ble andelen lån økt til 360 millioner, etter stort press fra de «nøysomme fire» – Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike. Langtidsbudsjettet på vel 1000 milliarder euro kommer i tillegg.

Etter EU-toppenes forhandlingsmaraton ble det klart at 30 prosent av den totale pakken øremerkes grønne tiltak. Det er tidenes største grønne krisepakke.

Anne Therese Gullberg
Anne Therese Gullberg

Mange har latt seg overraske over hvordan EU på kort tid kunne legge frem en ikke bare gigantisk grønn, men også en helhetlig og vel gjennomarbeidet krisepakke. Men for dem som har fulgt EUs energi- og klimapolitikk over tid, er det klart at krisepakken er resultat av et langsiktig og langvarig arbeid.

I mange år handlet EUs klimapolitikk først og fremst om kvotehandel, fornybar energi, energieffektivisering og bedre utbygd infrastruktur. De siste årene har imidlertid Kommisjonen lagt frem omfattende pakker på sirkulær økonomi og bærekraftig finans.

Kommisjonens forslag, gjerne med vekt på felleseuropeiske løsninger, styring og kontroll, har ofte blitt tonet ned av medlemslandene. Men etter fjorårets valg av nytt EU-parlament, sto med ett klima på toppen av dagsorden. Den nye Kommisjonen, med president Ursula von der Leyen og visepresident Frans Timmermanns i spissen, ble valgt på en programerklæring om en europeisk «green deal».

Før koronakrisen rammet for alvor, rakk Kommisjonen å legge frem forslag til klimalov som skal bidra til at EU blir karbonnøytralt, et fond for rettferdig omstilling, en industristrategi og en handlingsplan for sirkulær økonomi. Satsingen på en sirkulær økonomi skal gi 700.000 jobber i Europa innen 2030 og bidra til å redusere EUs avhengighet av import av ressurser og råvarer.

Forsyningssikkerhet i energimarkedene har lenge stått høyt på dagsordenen i EU. Med koronakrisen ble forsyningssikkerhet for andre ressurser og råvarer enda viktigere enn tidligere.

I mars kom også et forslag til en «grønn liste» over bærekraftige økonomiske aktiviteter. Målet er å dreie kapital over mot bærekraftige investeringer og å sette en stopper for grønnvasking. I mai kom forslag til et bærekraftig landbruk. Hydrogenstrategien som ble lagt frem i starten av juli, er det siste tilskuddet i EUs stadig mer omfattende energi- og klimapolitikk.

Den grønne krisepakken bygger dermed på mange år med politikkutvikling, hvor ikke minst Kommisjonen har sørget for å bygge sten på sten med politikk på stadig flere områder. Nå samles trådene i en europeisk «green deal» og gjennom arbeidet med bærekraftig finans hvor klima, miljø og sirkulær økonomi står i sentrum for alle investeringer for fremtiden.

Men koronakrisen har ikke bare bidratt til å forsterke politikk som allerede er under utforming. Krisen har også gitt rom for en viktig omkamp. EU tar nå for første gang opp felles gjeld, og 390 millioner euro fra krisepakken fordeles over EU-budsjettet. Det er uten tvil et vendepunkt som følge av koronakrisen.

Erfaringene fra den forrige globale finanskrisen understreket behovet for en ekspansiv pakke. Tysklands exit fra den nøysomme gruppen, og brexit, gjorde det politisk mulig.

Alliansen mellom Tyskland, Frankrike, Den europeiske sentralbanken og Kommisjonen er mektig, og det kan komme til nytte når Kommisjonen i neste omgang skal legge frem forslag til skatter som skal finansiere krisepakken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.