Den nye europeiske batteriloven bekrefter at EU mener alvor med sin ambisiøse miljøpolitikk. Forslaget som ble presentert 10. desember lover også godt for norsk industri.

Fra og med 2027 vil EU sette en absolutt grense for tillatt CO2-utslipp i forbindelse med utvinning av mineraler og produksjon av batterier. Allerede fra 2023 må produsenter opplyse om mengden CO2-utslipp. Det gjør Norge til et særlig attraktivt land for batteriproduksjon. Raffinering av mineraler og battericelleproduksjon er svært energikrevende, men norsk vannkraft vil holde CO2-utslippene lave.

EU vil også pålegge produsenter å bruke resirkulerte mineraler i ny batteriproduksjon. Dette trer i kraft fra 2030, først med krav om relativt små mengder, men med oppjusteringer i 2035. Pålegget gir betydelig drahjelp til Hydro og Batterireturs store satsing på resirkulering av bilbatterier i Fredrikstad. EU gjør det også lettere å bruke gamle bilbatterier til nye formål, som for eksempel strømsparing i bygninger. Norske gründere som er i gang med å finne nye bruksområder for de mange bilbatteriene vi allerede har i det norske markedet har fått gode og oversiktlige regler.

Markedet for bilbatterier vil mangedobles i årene fremover og et intenst kappløp er i gang, både i Europa og Asia. Norske bedrifter er godt posisjonert, men må finne sin nisje og sin rolle i nettverkene som vokser frem. Svenske og finske aktører synes så langt å være et hestehode foran oss. Store tyske bilprodusenter er toneangivende. Griper Norge mulighetene?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.