I dag er det svært rimelig å sende ut en regning, eller faktura som det også heter. For de aller fleste fakturatypene er kostnaden forsvinnende liten. Den dyreste varianten er papirfakturaen som koster rundt fem kroner for selskaper med mange transaksjoner.
Likevel tar en rekke bransjer skyhøye gebyrer for at folk skal få gjort opp for seg. Det høyeste fakturagebyret Forbrukerrådet har sett er 100 kr. For én helt ordinær regning. Det er knapt til å tro, og langt fra mulig å forsvare. Gebyrpraksisen handler først og fremst om å tjene penger på folks uoppmerksomhet eller manglende innsikt.
Forbrukerrådet har engasjert seg i det vi kaller overprisede gebyrer. Det er nå blitt vanlig at forbrukere må betale høye fakturagebyrer fra leverandører av for eksempel strøm, telefon- og bredbåndsabonnementer, parkeringsplasser eller helsetjenester. De fleste forbrukere klarer å unngå disse gebyrene ved hjelp av autogiro, e-faktura, direkte betaling eller rett og slett ved å bytte til en annen leverandør. Et betydelig mindretall opplever imidlertid store problemer med både å bestille eller betale for varer og tjenester og rammes i tillegg av høye gebyrer.
Helsetjenester er den sektoren der flest innbyggere opplever problemer med å enten bestille eller betale. En skulle tro at helsetjenesten var et område der det var vanskelig å sko seg på forbrukernes glemsomhet eller manglende erfaring med teknologi. Dessverre ikke.
Helsemyndighetenes intensjon er at pasienter som besøker fastlegen skal skånes mot krav om gebyrer for bruk av betalings- og timebestillingssystemer. Målet er at pasientene ikke skal betale andre kostnader enn egenandelen for legebesøket. I praksis har likevel deler av helsetjenesten utviklet seg til en arena for privatisert gebyrmaksimering. Convene Group er den klart største aktøren for betalingsløsninger blant fastleger, med en markedsandel opp mot 80 prosent. Selskapet har konstruert en betalingsreise som fremstår som skreddersydd for å sikre høye gebyrinntekter fra pasienter.
I 2021 ble hele 23 prosent av konsultasjonene selskapet tok betalt for belastet med gebyr. En pasient som mottar en digital faktura må ut med 71 kroner i gebyr. Det er skyhøyt over hva det koster å sende en digital faktura. De som får fakturaen i posten får ti kroner i såkalt miljøgebyr på toppen.
Gebyrene sikrer selskapet millioninntekter fra norske pasienter. I 2021 hadde Convenes norske virksomhet 134 millioner kroner i inntekter fra fakturagebyrer. Inntekter fra betalingsterminaler utgjorde til sammenligning bare 38 millioner kroner. Slik tjener selskapet mye mer på gebyrene du og jeg må betale, enn det legene betaler for systemet som selskapet leverer. I regnskapsrapportene omtaler selskapet det for fakturagebyrproduksjon. Forbrukerrådet kaller det utnytting av pasienter.
Convenes fakturagebyrproduksjon er bare ett eksempel på hvordan forbrukere rammes av høye betalingsgebyrer. Forbrukerrådet har så langt sett på helsetjenesten fordi gebyrpraksisen strider fullstendig mot de politiske intensjonene for området.
De fleste forbrukere vil likevel kjenne igjen metodene fra andre bransjer. Glemmer du å trykke rett sted, huke av en digital boks, aktivere parkeringen i rett app, så rammes du raskt av gebyrer som gjerne er høyere enn det selve parkeringen kostet.
Det er rimelig at forbrukere som ønsker en postsendt faktura bør betale for kostnaden det er å sende denne fakturaen, men ikke over ti ganger mer som i dag. Derfor foreslår Forbrukerrådet et forbud mot gebyrer på digitale fakturaer og et tak på 35 kroner for postlagte fakturaer. Det tilsvarer samme makspris som for purregebyrer i inkassoloven. Det er ingen grunn til at bare fantasien skal sette grensen for hvor mye gebyrbransjen kan kreve.
Det er et paradoks at teknologiutviklingen ledsages av en gebyrpraksis som utnytter forbrukernes glemsomhet. Convenes betalingssystemer har utvilsomt gjort det mindre arbeidskrevende for legekontorer å ta imot betaling fra pasientene. For mange pasienter er det også et fremskritt å bruke en selvbetjent betalingsterminal fremfor å vente på at legesekretæren blir klar til å motta betalingen. Men slik er det ikke for alle.
Selskapets superprofitt forteller at det ikke lenger handler om forbrukervennlig teknologiutvikling, men om teknologiske forbrukerfeller.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.