Professorene Bjerksund og Schjelderup ved NHH bekymrer seg for at kraftprodusenter i et høyprisområde kan inngå avtaler med kunder i et lavprisområde (DN 18. oktober). Dermed blir skattegrunnlaget for grunnrenteskatten lavere enn det ellers ville blitt.

«Nå ser det ut til at reven har kommet seg inn i hønsegården,» skriver de.

Vel, vi vil heller hevde at reven får mulighet til å flytte på byttet sitt etter hvor det er etterspørsel. Da blir det nødvendig å krysse grensene mellom prisområdene, først og fremst i Sør-Norge.

Regjeringen foreslo opprinnelig at fastprisavtaler kun skulle kunne tilbys til kunder i produsentenes eget prisområde. I høringsrunden fikk de tydelige tilbakemeldinger om at dette ville være uheldig. Ikke minst fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som påpekte at det er stor variasjon i forholdet mellom kraftproduksjon og forbruk i prisområdene.

For eksempel er produksjonen på Sørlandet (NO2) betydelig større enn på Østlandet (NO1), mens forbruket er motsatt.

Konsekvensen kunne dermed blitt at tilbudet av fastpriskontrakter ikke ville dekke etterspørselen i enkelte prisområder. Dette ble godt utdypet og forklart av Nasdaq, som i sin uttalelse fryktet for at en slik begrensning ville gi svært redusert konkurranse i flere prisområder, for eksempel NO1. Det ville svekket tilbudet av flere og bedre fastprisavtaler til kunder som ønsker det.

Det er også vanskelig å se for seg at et redusert skattegrunnlag skal gjøre det mer lønnsomt for produsentene å selge langsiktige fastprisavtaler, basert på nordnorske priser, enn å dekke etterspørselen i sør. Det er det rett og slett ikke noe å tjene på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.