Faktisk blir vår evne til å til å reise risikokapital for næringslivet sett på med beundring ellers i Europa, og justert for størrelsen på økonomien, har vi i Norge et emisjonsvolum som er tre til fire ganger større enn gjennomsnittet i Europa, inkludert UK. Dette er en svært gunstig utvikling som kommer samfunnet vårt til gode gjennom å kunne la næringslivet vokse og omstille seg ved påfyll av risikokapital.
Rettede emisjoner tar ned kapitalkostnaden for næringslivet og gir effektiv tilgang til kapital til lavere kostnad og er til det beste for både selskapene og alle aksjonærer, store som små.
Brukt riktig er rettede emisjoner et godt verktøy. Historisk har de norske toneangivende, og kapitaltrengende, sektorene vært meget sykliske med store og brå svingninger i lønnsomhet. Det å hente inn ny risikokapital til disse store, sykliske sektorene krever hurtige prosesser, da de såkalte markedsvinduene der det er mulig å hente inn kapital, ofte er korte og fremtiden usikker. Dette er bare mulig med rettede emisjoner, da fortrinnsrettsemisjoner krever prosesser som tar minst 10–12 uker.
Med dette som historisk bakteppe har utviklingen i Norge gjort at alle markedsaktørene har fått omfattende erfaring med rettede emisjoner, og prosessene og vurderingene som gjøres av utstederforetakets styre, juridiske rådgivere og rådgivere i våre foretak, synes i all hovedsak solide.
Fortrinnsrettsemisjoner har historisk vært ansett å være den beste prosessen for å sikre likebehandling av aksjonærene. I teorien er dette riktig, men i praksis viser det seg at disse prosessene ofte er til ugunst både for aksjonærene og utsteder.
Slike emisjoner gjøres oftest, men ikke alltid, med stor rabatt til gjeldende kurs, da det ligger en risiko forbundet med markedsutviklingen i den 10–12 ukers tidsperioden en slik prosess foregår. Utsteder må med få unntak betale for en garanti slik at man vet at emisjonen til syvende og sist vil la seg gjennomføre. Dette er ofte betydelige summer. I tillegg er det en stor risiko for betydelig utvanning for, og verdioverføring fra, mindre aksjonærer i slike prosesser.
Det er dessverre oftest slik at mindre aksjonærer i hovedsak ikke anvender tegningsrettene de er blitt tildelt og derved taper på prosessen. Våre erfaringstall fra det norske markedet er at under halvparten av de mindre aksjonærene deltar i fortrinnsrettsemisjoner.
Dette betyr at fortrinnsrettsemisjoner er et verktøy med mange svakheter og ulemper både for utstederforetaket og aksjonærene.
Mot de ulempene fortrinnsrettsemisjoner har, står prosessen med rettede emisjoner seg godt. I rettede emisjoner rådgir våre foretak de børsnoterte selskapene å hente inn kapital fra en gruppe aksjonærer når markedet er tilstrekkelig godt til at investorene har ønske om å bidra med risikokapital.
Om kapitaltilførselen gjøres med ubetydelig rabatt i forhold til børskurs og er av begrenset størrelse, blir kursutvanningen for eksisterende aksjonærer meget begrenset. I slike tilfeller er det ikke naturlig for utsteder å foreta en reparasjonsemisjon, men våre foretak vil i all hovedsak anbefale at det vurderes.
Om rabatten er større og/eller størrelsen på emisjonen er betydelig, og der aksjekursutviklingen er positiv etter emisjonen, vil det være åpenbart naturlig at utsteder foretar en tilpasset reparasjonsemisjon. I så tilfelle vil hensynet til alle aksjonærer være godt ivaretatt. Da har utsteder fått påfyll av risikokapital til en god pris og aksjonærene har enten tegnet seg i en reparasjonsemisjon eller er nærmest skadesløse ved en meget moderat kursutvanning.
Tall fra det norske markedet tilsier at reparasjonsemisjoner blir brukt relativt konsekvent i de tilfellene der det er naturlig, det vil si da rabatten og størrelsen kombinert med positiv aksjekursutvikling tilsier det:
- I om lag halvparten av tilfellene er rabatt og størrelse liten, og utsteder avstår reparasjonsemisjon
- I en fjerdedel av tilfellene er kursutviklingen i etterkant negativ og det er unaturlig å tilby tegning til høyere kurs enn i markedet.
- I den siste fjerdedelen er reparasjon naturlig og det blir oftest brukt.
Vår oppfatning er at det norske markedet for kapitalinnhenting i hovedsak fungerer svært godt.
Vi observerer også at bruken av rettede emisjoner nå er blitt utbredt også i Sverige, og det svenske markedet for innhenting av risikokapital er blitt strukturelt likere det norske. For både Norge og Sverige er næringslivets tilgang til risikokapital ledende i Europa, og investorenes interesser blir godt ivaretatt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.