Alle vet hva som må gjøres når det blir «run» på bankene. Staten må garantere innskudd, sikre bankene kredittlinjer fra Norges Bank og i ytterste konsekvens skyte inn ny egenkapital. Slik Statens Bankinvesteringsfond gjorde på 1990-tallet.

Men hva skjer når det er «run» på aksje- og obligasjonsfondene?

Andelshaverne kan trekke ut sine innskudd på få dagers varsel. Fondene har i utgangspunktet maks ti prosent likviditet i henhold til norsk lov, så fondene må da selge.

Markedskursene på aksjer og obligasjoner faller videre.

Gjenværende andelshavere, sparere, pensjonister og andre ser verdiene av sparepengene sine falle, og innløsningene bare fortsetter.

Dette betyr igjen at fondene mister evnen til å ta investeringsbeslutninger. Denne viktige kapitalkilden for selskapene våre – både for deltagelse i aksjeemisjoner og som obligasjonslångivere – kan nå ikke delta i finansieringen av norsk næringsliv, om de aldri så mye vil.

Fondene trenger nå nye innskudd som kan demme opp for uttakene de nå opplever. Med nye innskudd kan de la være å selge papirer de gjerne vil beholde, og heller delta i aksje- og obligasjonsemisjoner fremover.

Staten har enorme investeringsmidler, og bør således snarest tegne seg i norske aksje og obligasjonsfond for betydelige beløp og dermed tilføre nødvendig likviditet. Dette kan staten gjennomføre gjennom Folketrygdfondet eller Argentum.

Staten vil bruke sine midler på investeringer i selskaper som vil kunne gi høyere avkastning enn statsobligasjonsrente. Tiltaket er dermed også en helt markedsmessig og rasjonell handling fra staten som investor.

Tegningene bør skje på de vilkår som allerede gjelder i det enkelte fond, slik at alle andelshavere og staten deltar fremover i fondet på samme vilkår.

Alle vet hva som må gjøres når det blir «run» på bankene. Men hva skjer når det er «run» på aksje- og obligasjonsfondene?
Knut Brundtland

Staten bør også signalisere en tilstrekkelig lang tidshorisont på disse andelstegningene. Når vi er gjennom krisen, kan staten innløse sine andeler igjen, slik myndighetene avviklet Statens Bankinvesteringsfond da den jobben var gjort.

Fremtidige pensjoner er i stigende grad nært knyttet til verdiene av fondsandeler, også gjennom den omleggingen som har vært til ytelsespensjonsordninger.

Statlige investering i norske fond er et kraftfullt og målrettet virkemiddel i en svært krevende tid for oss alle. Det vil bidra til å hjelpe så vel norsk næringsliv som norske sparere og pensjonister på kort og lengre sikt.

For ordens skyld: Jeg skriver innlegget som arbeidende styreleder i ABG Sundal Collier. Jeg er selv i det vesentlige investert i aksjer i ABG og i norske unoterte industriselskaper. Jeg er kun minimalt investert i fondsandeler gjennom en pensjon i Storebrand.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.