I et innlegg 16. desember anfører finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen at han ikke kan avstå fra å vurdere den finansielle stabiliteten og bankers kapitalbehov for å gi bankene forutsigbarhet, slik «Finans Norge mener muligens».
Men dette mener ikke Finans Norge, for vurderinger av finansiell stabilitet og kommunikasjon som bidrar til forutsigbarhet lar seg fullt ut forene. Finans Norge verdsetter dessuten gode risikoanalyser.
Som behov for skjerpelser viser Baltzersen til kapitalkravslettelser i 2019, da EU-regler ble innført, og reduksjonen i motsyklisk kapitalbuffer i fjor for å dempe konsekvensene av pandemien (som Finanstilsynet var imot).
Finanstilsynsdirektøren nevner imidlertid ikke at lettelsene i 2019 for lengst er motvirket av Finansdepartementet, gjennom en markert økning i kapitalbufferen for systemrisiko og nye minstenivåer for større bankers kapitalkrav for eiendomslån. Han presiserer heller ikke at Norges Bank allerede har økt den motsykliske kapitalbufferen og varslet at den skal tilbake til det maksimale normalnivået.
Derimot fremfører han, som om Finansdepartementets og Norges Banks skjerpelser ikke eksisterer, at handlingsrommet i EU-regelverket nå må brukes for å motvirke reduserte kapitalkrav.
Hva sikter han til?
Norge er trolig det landet som har gjort mest bruk av dette handlingsrommet, og derfor har vi et svært høyt kapitalkravsnivå, som altså allerede er besluttet skal økes ytterligere.
For øvrig kombinerer både Finansdepartementet og Norges Bank i utstrakt grad hensynet til både gode risikovurderinger og forutsigbarhet for bankene. Finans Norge er opptatt av at myndighetenes kommunikasjon ikke bidrar til unødig regulatorisk usikkerhet.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.