Nyheten om at DNB ønsker å kjøpe Sbanken har satt følelser i sving og sinn i kok. Reaksjonene er nesten udelt negative – unntatt de fra aksjonærene, som i det stille kan innkassere en pen budpremie.

Sbanken var et spesielt sted, med et fantastisk arbeidsmiljø, fullt av passion og stolthet, og en flat og effektiv organisasjon ledet av Øyvind Thomassen, en visjonær, tydelig og inspirerende leder.

Henning Couillault Nilsen
Henning Couillault Nilsen

I kampen om kundene var det ikke bare prisingen av pengene og tjenestene som var avgjørende for at banken skulle vinne kunder og vokse. Men også et intenst kundefokus, der utvikling av enklere smartere kundedialog, sikkerhet, og en kundeservice uten sidestykke skaffet flere og flere lojale kunder som til og med kalte seg for medlemmer.

Banken ble en irriterende utfordrer på pris og prosess og som år etter år toppet bransjen i kundetilfredshetsundersøkelsen Norsk Kundebarometer, og som gang på gang høstet priser for sitt sikkerhetsarbeide og sin gode kundeservice.

Jeg lurte lenge på når DNB med sine finansielle muskler skulle skjønne tegningen og ta opp hansken. Til min forbløffelse gjorde de det aldri. Eller rettere sagt: De klarte det aldri.

DNB klarte ikke å knekke koden selv, så da ble oppkjøp eneste løsningen.

Etter at Sbanken ble hjemmehørende og børsnotert i Norge, satset banken i økende grad på rådgivning og fondssparing. Banken kunne som uavhengig distributør tilby et fantastisk bredt spekter av fond fra inn- og utland og utfordret med den første fullverdige rådgivningsroboten, og igjen et innovativt grensesnitt for sparekundene.

For halvannet år siden utfordret banken med en ny prismodell for fond:

  • Banken skulle gi videre provisjonen fra forvalterne til kunden.
  • Kunden skulle heller betale en plattformavgift til banken og totalt sett komme billigere ut og dermed få en bedre netto avkastning alt annet konstant.

Modellen var en mulighet for ytterligere vekst og en «fair deal», i god Sbanken-ånd.

Det ble det rabalder av. DNB svarte selvfølgelig med å endre sin prismodell. I tidenes arveoppgjør og langvarig lav bankrente hadde nordmenn for lengst skjønt at fondssparing er en fornuftig sparemåte. Sbanken hadde de siste årene tatt betydelige markedsandeler i sparemarkedet og ble også her en irriterende konkurrent.

Reaksjonene og medieoppmerksomheten etter oppkjøpsnyheten torsdag har stort sett dreid seg om hva som skjer med konkurransen i boliglånsmarkedet. Sbankens markedsandeler på boliglån er såpass små – og antall tilbydere er likevel så mange – at det er vanskelig å se for seg at Konkurransetilsynet skal stoppe oppkjøpet basert på denne effekten.

Sbankens markedsandeler på boliglån er så små – og antall tilbydere så mange – at det er vanskelig å se at Konkurransetilsynet skal stoppe oppkjøpet

Vel så viktig er det hva som vil skje med Sbankens fondskunder. Vil en oppkjøpt og omdøpt Sbanken fortsette å tilby hundrevis av forvaltere og fond fra inn- og utland i konkurranse mot sine egne fond?

Neppe.

Merkenavnet Sbanken vil opphøre. Det tvinges frem av norsk banklovgivning, og DNB bekreftet dette selv på en konferansesamtale til markedet på torsdag.

Hva skjer med de ansatte?

En bank som kjøpes opp av en annen norsk bank trenger ikke to hovedkontor, så her blir det nødvendigvis ansatte som blir overtallig.

Konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB ber på Dagsrevyen Sbankens kunder om å gi DNB en sjanse, men det er neppe noen grunn til det. De klarte jo aldri å ta opp hansken i alle de årene de eksisterte side om side.

Med et oppkjøp kvitter DNB seg med en brysom konkurrent. Å sikre norsk eierskap er i seg selv ikke noe godt argument for et oppkjøp. En annen norsk eier vil også måtte realisere synergieffekter på drift og redusere overflødig bemanning.

Sbanken ble opprinnelig til og vokste som en filial av svenske Skandiabanken. Den beste perioden i bankens liv var, slik jeg opplevde det, da banken hadde en utenlandsk eier som skjønte hva den eide og hadde et langsiktig perspektiv.

Slik jeg ser det, er det bare en utenlandsk bank hjemmehørende i Europa som kan sikre en fortsatt sterk og rebelsk bank som utfordrer på pris, som kan sikre denne måten å drive bank på og sikre et fortsatt sterkt «fintech»-miljø i Bergen.

ING and First Direct, start your bidding please!

For ordens skyld: Hverken jeg eller mine nærstående eier aksjer i Sbanken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.