En viktig kilde for finansiering av ny teknologi og grønne industriprosjekter internasjonalt, har de siste årene vært såkalte spacer – «special purpose acquisition companies». I Norge har det vært flere spac-initiativ, men så langt har ingen blitt lansert, grunnet manglende regelverk.

En fersk uttalelse fra EU gjør at Finanstilsynet bør gå i dialog med Oslo Børs og fastsette forutsigbare rammer for spac-noteringer i Norge, slik at også norske bedrifter får tilgang til denne viktige kapitalkilden.

Dag-Erik Rasmussen
Dag-Erik Rasmussen

Et spac er et nyetablert selskap som henter kapital gjennom en børsnotering for det formål å kjøpe opp eller fusjonere med et annet selskap som allerede har en eksisterende virksomhet, typisk teknologiselskaper eller grønne industriselskaper, som trenger kapital for å kunne realisere sine ideer.

Snorre Nordmo
Snorre Nordmo

På markedsplassene i Stockholm, London, Paris, Amsterdam og Dublin er det tilrettelagt for notering av spacer. Men i Norge henger vi etter, og uten spacer i det norske markedet går norske bedrifter glipp av en viktig kilde til kapital for nye investeringer.

Vi mener at spacer kan være et verktøy for norske bedrifter som tør å satse på bærekraftige løsninger, men som har behov for kapital for å kunne gjennomføre sine ideer.

Blant de mange spacer som er blitt notert i utlandet, kjenner vi bare ett som har investert i Norge. Til gjengjeld er den ene spac-investeringen i Norge en suksesshistorie.

Den norske batteriprodusenten Freyr ble gjennom en spac-fusjon tatt på børs i New York tidligere i år – en milepæl for norsk deltagelse i fremtidens industri. Freyr har ambisjoner om å etablere en av Norges største batterifabrikker og skape opptil 2500 nye arbeidsplasser i Norge.

Lignende investeringer trenger vi flere av, og vi tror at sjansene for dette øker med norske spacer.

I et offentlig brev sendt til Oslo Børs i juni har Finanstilsynet reist innvendinger mot etablering og notering av spacer som følge av manglende investorvern, og muligheten for at spacer er å anse som regulerte investeringsfond.

Investorbeskyttelsen er også ivaretatt gjennom verdipapirhandelloven, som har strenge regler for tilretteleggere

EUs tilsynsmyndighet innen verdipapirmarkedet (Esma) har nylig gitt detaljerte retningslinjer for hvordan Finanstilsynet bør gå frem for å sikre tilstrekkelig investorbeskyttelse i forbindelse med spac-noteringer. Investorbeskyttelsen er også ivaretatt gjennom verdipapirhandelloven, som har strenge regler for tilretteleggere som skal markedsføre aksjer i en spac-notering.

Spac faller vanligvis under et lovfestet unntak for holdingselskaper, som innebærer at spacer ikke er regulerte investeringsfond. Formålet med et spac er å kjøpe opp eller fusjonere med et selskap for å utvikle kommersiell virksomhet. Et spac har ikke som formål å skape avkastning gjennom salg av selskaper, og skiller seg således fra et investeringsfond.

Dette unntaket gjelder likt i EØS, og en norsk særpraksis om regulering av spac på dette området kan utgjøre et brudd på EØS-avtalen.

Det er uheldig for norsk næringsliv at norske bedrifter ikke får samme tilgang til kapital som utenlandske konkurrenter, og manglende tilgang til kapital kan føre til at bærekraftige prosjekter ikke blir realisert.

Finanstilsynet bør derfor gå i dialog med Oslo Børs og bidra til at spacer blir tilgjengelig, også i det norske markedet.

Er det mulig å etablere og notere spac i Europa for øvrig, burde det også være mulig i Oslo – særlig når det er samme regelverk som gjelder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.