DN mener forslaget til ny finansavtalelov er bra, der ansvaret for den enkelte ved bruk av elektronisk id settes til 12.000 kroner selv ved grov uaktsomhet (lederartikkelen 4. mai). Dette er de samme reglene som gjelder for andre betalingstransaksjoner for eksempel ved bruk av kort, påpeker DN, og at «det bør være likt ansvar for like forhold».

Det er nettopp her DN og en rekke andre trår feil. Det gir lite mening å sidestille kortbetalinger og bruk av elektronisk id. En elektronisk id er så mye mer enn «bare» en identitet ved initiering av forholdsvis små betalinger fra en begrenset ramme.

Lovforslaget slik det er formulert i dag, vil sette digitalisering av Norge mange år tilbake. Det er flere grunner til det.

Den viktigste er at konsekvensen av lovforslaget er at myndighetene inviterer til oppblomstring av svindel med 12.000 kroner i egenandel. Det kan få store konsekvenser for utviklingen av elektroniske ID-er. Man kan i ytterste konsekvens risikere at mange ikke får tilgang til en elektronisk id, noe som vil være dramatisk for den enkelte og for samfunnet. En elektronisk id er utgangspunktet for nesten alle digitale prosesser vi har, både med private og offentlige aktører.

Finans Norge mener man bør man løfte regulering av elektroniske ID-er ut av finansavtaleloven, og grundig gjennomgå plikter, ansvar og rettigheter for både utstedere og brukere på alle samfunnsområder før man regulerer bruken av elektronisk id på detaljområder som i finansavtaler. Dette er avgjørende viktig, elektronisk id er forutsetningen for digitaliseringen av Norge fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.