Begrepet klimarisiko har nå for alvor kommet på agendaen i næringslivet, ute og hjemme. Regjeringens klimarisikoutvalg varslet nylig om betydelige økonomiske konsekvenser om det ikke iverksettes bedre tiltak for å vurdere og håndtere klimarisiko.

«Klimarisiko» ble sammen med «fôrkrise» også kåret til årets ord av NRKs «Språkteigen», etter et katastrofalt dårlig år for norsk jordbruk preget av tørke og flom.

På tross av alt oppstyret rapporterer norsk næringsliv i svært liten grad om klimarisiko og ligger langt bak konkurrenter i utlandet. Det fastslås i EYs nyeste analyse av selskapers klimarisikorapportering, «Global Climate Risk Disclosure Barometer 2018», hvor vi har vurdert offentlig tilgjengelig informasjon blant 560 børsnoterte selskap i 18 land. Rapporterte opplysninger er der vurdert ut fra anbefalingene til G20-initiativet «Task Force on Climate-related Financial Disclosure» (TCFD) – et sektorovergripende rammeverk med bred internasjonal oppslutning og anerkjennelse.

I gjennomsnitt scorer det norske utvalget, selskapene som inngår i Oslo Børs hovedindeks, kun 21 prosent opp mot disse anbefalingene. De beste landene – Frankrike, Tyskland, USA, Japan og Australia – scorer alle over 40 prosent. Kun Kina, India, Singapore og De forente arabiske emirater scorer dårligere enn Norge.

Dette står i kontrast til en annen fersk EY-undersøkelse. Blant 400 investorer oppgir hele 92 prosent at de ville avvist eller revurdert å investere i selskap som ikke kan redegjøre for betydelig klimarisiko.

Norsk næringsliv lever altså i liten grad opp til dette informasjonsbehovet, noe som svekker norsk konkurransekraft og evne til å tiltrekke seg kapital.

For å formidle informasjon om et selskaps klimarisiko anbefaler både TCFD og regjeringens klimarisikoutvalg bruk av flere klimascenarioer, som kan vise en investor hvordan man legger opp strategi i en uforutsigbar verden.

Klimarisikoscenarier kan beskrives med to ytterpunkter:

  • Sviktende handling vil medføre fysisk risiko grunnet ødeleggende global oppvarming.
  • Ved et grønt skifte vil vi møte mer overgangsrisiko.

Uavhengig av hvilken retning verden går i, innebærer det altså risiko for selskaper og investorer.

Likevel benytter få selskaper, både i Norge og globalt, scenarioanalyser for å synliggjøre hvordan klimaendringer vil påvirke deres virksomhet, viser EYs undersøkelse.

Særlig shipping og energibransjen scorer langt under globalt gjennomsnitt, noe som er svært uheldig ettersom de begge er svært utsatt for overgangsrisiko (markedsendringer, regulering osv.).

Selv om Equinor scorer best av de norske selskapene, trekker resten av verdikjeden i olje og gass scoren ned. Dårlig rapportering her passer også dårlig med et image om norsk olje og gass som en dynamisk og omstillingsrettet bransje, ledende på miljøvennlig produksjon.

Snarere kan man få et inntrykk av at norsk næringsliv er parkert i petroleumsøkonomien og ikke tar innover seg at verden er i endring.

Sammenligning mellom forskjellige land kaster også lys over hva som er de bakenforliggende driverne bak god rapportering. Selv om det norske klimarisikoutvalget ikke legger frem noen anbefaling om lovpålagt rapportering, er det mye som tyder på at regulering kan være et effektivt virkemiddel. Hos toppscorer Frankrike ble det allerede i 2012 vedtatt en lov som krever at selskap av en viss størrelse redegjør for risiko knyttet til klimaendringer.

I USA drives imidlertid fremgangen av at næringslivet selv aktivt arbeider for å skape bevissthet rundt klimarisiko. I Storbritannia har sentralbanken, ledet av Mark Carney, vært en motor for å forstå og kommunisere klimarisiko. Dette burde inspirert debatten om Oljefondet og Norges Banks rolle og hvorvidt staten bør etablere offisielle scenarioer for energisektoren.

Tiltak trengs, enten fra staten eller fra næringslivet, så Norge ikke havner i bakevjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Denne mannen føler seg tyve år yngre enn det som står i passet hans. Det prøvde han å gjøre noe med
02:41
Publisert: