Bank- og finansmarkedene står overfor en enorm transformasjon. Internasjonalt er blokkjeder, kryptovaluta og desentralisert finans i ferd med å endre måten man betaler, investerer, låner og sparer på.

Kari Due-Andresen
Kari Due-Andresen (Foto: Hanna Kristin Hjardar)

Mye tyder på at blokkjede-teknologien vil bli for kapital det internett ble for informasjon for 30 år siden – en universelt tilgjengelig, rask og sikker infrastruktur for flyt og sikring av transaksjoner.

Liv Freihow
Liv Freihow (Foto: Veslemy Vraskar)

Den norske debatten rundt kryptovaluta gjenspeiler på ingen måte den rivende utviklingen som skjer i markedet. Debatten blir ofte redusert til et forenklet spørsmål om kryptovaluta er bra eller dårlig. Om vi trenger bitcoin eller ikke. Slik vi ser det, er dette feil spørsmål og gir en lite konstruktiv debatt.

Desentralisert finans er i sterk vekst internasjonalt, og stadig flere selskaper utforsker hvordan man kan utnytte teknologien, også her hjemme. Dermed burde det offentlige ordskiftet heller dreie seg om hva blokkjede-teknologien bringer av muligheter og utfordringer og hvordan man best kan utnytte dette fremover.

Ved utgangen av 2021 er over 100 milliarder amerikanske dollar plassert i desentralisert finans. Om lag 300 millioner mennesker globalt eier kryptovaluta. Også her i Norge begynner markedet å få fotfeste, med anslagsvis 300.000 norske kryptoeiere. Bransjen er i sterk vekst, med et titall norske selskaper som leverer løsninger basert på krypto og defi. Norwegian Block Exchange blir denne tirsdagen den første nordiske handelsplattformen for kryptovaluta som børsnoteres.

Norges Bank har kommet langt i å utrede digitale sentralbankpenger som et supplement til kontopenger. Årsaken er blant annet et ønske om å være føre var i den rivende utviklingen innenfor krypto-feltet.

Den sterke oppslutningen om digitale valutaer internasjonalt kommer blant annet av de enorme effektiviseringsgevinstene som ligger i teknologien. Internasjonale betalinger og valutavekslinger er eksempler på tjenester som vil bli langt billigere og raskere ved bruk av digitale valutaer.

I land med svake institusjoner og lav tillit til offentlige instanser, ser man også at krypto kan bli et foretrukket betalingsmiddel rett og slett fordi det er bedre enn den nasjonale valutaen.

I mange land kan også krypto og defi gi muligheter til folk som ikke har tilgang til banksystemet. Det er imidlertid ikke her skoen trykker i Norge. Norge er kjent for trygge og forutsigbare institusjoner og betalingsløsninger med høy tillit i befolkningen.

Dersom man antar at det folk ønsker seg er trygge, effektive og billige betalingsløsninger, vil nok en digital sentralbankvaluta i Norge bli et attraktivt alternativ. Med norske kroner som hovedbetalingsmiddel bevarer også sentralbanken muligheten til å drive egen pengepolitikk. Men selv om norske kroner trolig ikke blir utkonkurrert av en privat kryptovaluta, har blokkjede-teknologien mye å tilføre det norske markedet.

Slik vi ser det, burde myndighetene komme sterkere på banen i Norge for å sikre en sunn og trygg utvikling av finansielle tjenester basert på blokkjede-teknologi. I EU arbeides det med et omfattende regelverk for kryptoaktiva (Mica). Hensikten med denne reguleringen er ifølge EU å fremme innovasjon, beskytte forbrukere og ivareta finansiell stabilitet.

Regelverket skal også utjevne konkurransen mellom EU-landene og gjøre EU til en attraktiv hub for nye krypto-selskaper.

Kommende regelverk kan bidra til at krypto og «defi» etter hvert oppfattes som trygt, stuerent, enkelt og billig. I tillegg er tjenestene åpne hele døgnet. Dette er en utfordring det etablerte finanssystemet burde ta på alvor. Digitale valutaer og blokkjede-teknologi byr på nye muligheter og store gevinstpotensialer, også for eksisterende finansinstitusjoner – hvis de velger å bruke dem.

Norge er unikt posisjonert til å utvikle desentraliserte finansløsninger der sikkerhet, forbrukervern og tillit står sentralt. Dette er verdier som står sterkt i det norske bank- og finansfellesskap, og som kan videreføres i neste generasjon tjenester.

For å lykkes med det må vi slutte å se på krypto-fenomenet som noe farlig som må forbys. Vi burde heller diskutere hvordan man best kan utnytte teknologien, sette opp trygge og forutsigbare rammebetingelser, og skape nye løsninger og muligheter.

Kommende regelverk kan bidra til at krypto og «defi» etter hvert oppfattes som trygt, stuerent, enkelt og billig

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.