Åpenhet om hvem som eier selskaper, er en bærebjelke i et sunt og redelig marked. Så viktig står åpenhetsprinsippet at Stortinget i juni 2015 enstemmig vedtok et åpent eierregister for virksomheter som opererer i Norge.

Det var første gang i stortingsperioden at partier brøt blokkene og gikk sammen for å fremme et forslag, ved Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen og Hans Olav Syversen i KrF.

Det skulle ta over tre år før Finansdepartementet kom tilbake med forslag til hvordan åpenheten skulle implementeres. Forslag om lov om register over reelle rettighetshavere behandles nå i januar av Stortingets finanskomité.

Forslaget følger EUs minstekrav selv om Stortinget i 2015 ba om et mye mer ambisiøst register. Verdipapirsentralloven, som også er til behandling hos komiteen nå, foreslår heller ingen endringer i forvalterordningen, og dermed fortsetter hemmeligholdet.

I Norge er det i prinsippet full åpenhet om alle som formelt eier aksjeselskaper. Kjøper du aksjer i et norsk selskap, blir du oppført i det offentlig tilgjengelige aksjonærregisteret.

Åpenheten gjør ikke bare markeder mer effektive, det er også et viktig verktøy for mediene og sivilsamfunnet i arbeidet med å avdekke og bekjempe interessekonflikter og økonomisk kriminalitet.

I senere år har norske journalister kunne skrive en rekke saker om interessekonflikter rundt eierskap, også saker som involverte norske politikere. Det ble mulig etter at offentligheten fikk tilgang til eierinformasjon. Åpenheten kom etter massivt press fra presseorganisasjoner mot Finansdepartementet, som hardnakket nektet innsyn. Først da Sivilombudsmannen kom på banen fikk offentligheten tilgang, i 2015.

Aksjonærregisteret har en enorm blindsone. Kjøper du som nordmann én aksje i for eksempel Telenor, oppføres du i aksjonærregisteret. Som utlending kan du bruke en forvalter. Da står du oppført som «ukjent» i registeret. Slik kan Telenors tredje største eier, med godt over 23 millioner aksjer, være ukjent. Det samme gjelder 12 andre av de 20 største eierne.

Telenor er typisk: I gjennomsnitt var 13,5 av de 20 største eierne av Oslo Børs’ ti største selskaper ukjente i aksjonærregisteret ved utgangen av 2017. Registeret oppdateres fremdeles bare én gang i året.

Cirka 23 prosent av verdiene på Oslo Børs var bak forvalterkonto ved utgangen av november. Forvalter-eierskap utgjør cirka to tredjedeler av alt utenlandsk aksjeeierskap i Norge.

Heller ikke slik statistisk informasjon om omfanget av forvaltere er offentlig tilgjengelig. Vi har betalt 4000 kroner til Verdipapirsentralen for å få ut tallene.

Myndighetene har i prinsippet innsynsrett i hvem som står bak en forvalterkonto. I praksis er det vanskelig også for dem å vite hvem som eier aksjene. Det påpekte det internasjonale organet Financial Action Task Force i sin evaluering av Norge i 2014. Finansdepartementet innrømmer det selv i forslaget om ny Verdipapirregisterlov. Ofte eies aksjene gjennom lange kjeder av forvaltere.

Oslo Børs oppfordrer selskaper til å oppgi de reelle eierne bak sine 20 største aksjeposter. Noen selskaper gjør det, på ulike måter. I det alt vesentlige dukker det da opp forskjellige typer utenlandske selskaper og truster som reelle eiere. Fysiske personer er fraværende.

Utenlandske eiere må pålegges opplysningsplikt på lik linje med norske. Det vil hindre at forvalterordningen misbrukes av dem som har noe å skjule.

Forvalterregistrering har flere legitime og nyttige funksjoner, men hemmelighold er ikke én av dem. Det slo Stortinget ettertrykkelig fast i vedtaket fra 2015: «Det er imidlertid en forutsetning for slik registrering at selskapet selv, og myndigheter som har behov for det og allmennheten, til enhver tid kan få informasjon om bakenforliggende eiere».

Det er nedslående at regjeringen ikke følger marsjordre fra Stortinget. Enda verre er det at Arbeiderpartiet og KrF ser ut til å la regjeringens unnlatelse forbigå i stillhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette får milliardær Kjetil Holta til å rødme
01:49 Min
Publisert: