Sigmund Håland ga i sin kredittkommentar i DN 26. november – «Bank i en drømmeverden» – et skremmende innblikk i det marerittet forbrukslånsboblen er blitt. Han viser hvordan stadig forverret økonomi hos mange av låntagerne er i ferd med å bli et stort problem.

Jeg er redd mange av aktørene i markedet er gått rett fra å leve i en drømmeverden til aktiv fortrengning.

Det hjelper lite at kunder er blitt stoppet fra å få lån med kredittanmerkninger, eller dersom de i et søknadsskjema har oppgitt å ha høy gjeld. Svært mange har fått låne altfor mye, og problemet er at utlånsgiveren fra alle aktørene har vært med på å gjøre det som fremstår som gode kunder ved det første lånet til dårlige.

En av årsakene til at vi i BN Bank trakk i bremsene og stoppet nye utlån i forbrukslånsmarkedet var at vi så at vi til tross for knallstrenge innvilgelseskriterier, ganske små lånebeløp og kontroller av dokumentasjon merket at kundene vi ga lån, ikke nedbetalte, men startet en utlånsspiral.

For å finne ut hvor ille det står til i forbrukslånsmarkedet, har vi sett på hvorvidt de som har som har søkt lån hos oss hadde inkassosaker da de søkte, og om de har det ett år etter søknadstidspunktet. To forhold er verd å merke seg:

  • Andelen lånesøkere med inkassosaker økte dramatisk på to år, fra ti prosent i starten på 2017 til over 15 prosent to år etter.
  • Andelen av forbrukslånssøknadene hvor søkeren har inkassosaker ett år etter lånesøknad, øker dramatisk. Det er en dobling av inkassosaker for denne gruppen fra 15 prosent til 30 prosent de siste to årene.

Dette gir et godt bilde på den skremmende utviklingen Håland også beskriver, hvor ingen banker med store markedsandeler kan hevde at de systematisk har klart å finne bare de gode lånekundene.

Trenden var den samme i alle grupper av kunder, og jeg tør ikke tenke hvordan dette ser ut i banker som lånte ut nær dobbelt så store lån, innvilget ti ganger høyere andel av søknadene og ikke minst til fire-fem prosent høyere rente. Mange av dem ga også lån på dagen uten å sjekke hverken ligning eller lønnsslipper.

For vår del skulle vi selvsagt ønsket vi stoppet før, men vi er glad vi tok tak i det før de siste rundene i runddansen. Vi har også silt disse lånesøknadene strengt, slik at de fleste skylder oss svært små beløp og betaler i tide.

Utfordringen nå er at bankene kappløper til namsmannen for å sikre seg at det er kundene som sitter igjen med regningen.

Desto lengre bankene klarer å skjule hva de har vært med på å skape, desto mindre sannsynlig er det at myndighetene stopper sin velvillighet til stille opp som torpedo for bankene når de skal gjøre sitt dårlige bankhåndverk til kundenes problem.

Flere bør følge Hålands oppfordring om å erkjenne utfordringene og si unnskyld for den boblen hver enkelt av oss i dette markedet har vært med på å skape.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.