Finanstilsynet foreslår å endre Boliglånsforskriften og deretter forskriften for forbrukslån slik at maksimal gjeldsbelastning heretter skal være 4,5 ganger inntekten, mot fem i dag.
Forslaget har ikke uventet møtt massiv motstand fra norske banker, og heller ikke Norges Bank ser noen grunn til å endre forskriften vesentlig.
Det føyer seg inn i rekken av mange norske bestemmelser det der virker som at det overordnede målet er at det skal være enkelt og forståelig og med minst mulig bruk av matematikk. Det er i og for seg et prisverdig mål, men i noen tilfeller blir løsningene bedre om man tillater litt mer tilpasning.
Gjeldsgrad som et absolutt mål på hvor mye en forbruker stresser økonomien sin, er for lenge siden et utdatert mål. Det er omtrent like dumt som å foreslå en flat skattesats på 30 prosent for alle. Sammenligningen med skatt er ikke så dum: Skatteetaten har lenge skjønt at de med høy inntekt kan betale mer skatt, også relativt sett (høyere prosentsats). Slik er det også med gjeld.
Når man skal sette en absolutt grense for gjeldsgrad, må denne tilpasses slik at den passer for gjennomsnittskunden. Resultatet blir dette:
- Kunder med lav inntekt får låne mer enn de strengt tatt har råd til: 4,5 ganger årsinntekt er tøft å betjene om du tjener 350.000 kroner i året og har normale utgifter til livsopphold.
- Kunder med høy inntekt får ikke låne det de ønsker selv om økonomien for øvrig tåler det.
Dette må være noe som henger igjen fra den tiden funksjonærene satt med lånetabeller og regnet annuitet. Det er svært enkelt å både lage og operere med litt mer kundevennlige regler. I Sparebank 1 Kredittkort hadde vi tidligere en regel som sa at maksimal gjeldsgrad avhenger av inntekt: fra 3,5 ganger ved årsinntekt 300.000 til 6,5 ganger for årsinntekt på én million. Den måtte vi dessverre slå av når forskriften kom.
Det vil være en bedre løsning for alle parter om regler og begrensninger kan gjøres litt mer tilpasset virkeligheten. Tilgang til boliglån er for viktig til å styres av foreldede og overforenklede regler som denne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.