I en kommentar i DN 26. februar mener Sigmund Håland at vi i DN 11. februar spår om fremtidige renter. Han mener inflasjonen kan ta seg opp og løfte nominelle renter, og at det er uintelligent å utelukke en betydelig økning i inflasjonen for all fremtid.

I vårt innlegg berørte vi ikke inflasjonsutviklingen overhodet, siden det som til syvende og siste betyr mest for husholdningene er realinntekten (faktisk kjøpekraft) og realrenten etter skatt.

Det vi satte søkelyset på er drivkreftene for fallet i langsiktige realrenter. Flere av driverne, som demografi og fallet i produktivitetsveksten, bærer ikke bud om at «fremtiden er rosenrød», som Håland forsøker å tillegge oss å mene.

Anslagene for en lavere normal realrente vi viste til, er som nevnt utført i Norges Bank og Bank of England, ikke i Finans Norge. Forskningen på dette feltet bør følges tett, også av Finanstilsynet.

Vi presiserte uttrykkelig at husholdningene må ta høyde for en renteoppgang og at myndighetene må overvåke risiko.

Det vi etterlyser er en nærmere vurdering av hvordan strukturelle endringer i global økonomi (ref. Norges Bank og Bank of England), som har presset ned den normale realrenten, påvirker risikoen i norsk økonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.