Bård Misund, Petter Osmundsen og Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger bommer grovt i innleggene sine i DN 10. og 17. oktober om Kraftskatteutvalgets tilrådninger. De skriver at utvalget legger til grunn «en investeringsmodell som ingen i bedrifter i noen bransjer» benytter.

Det er feil.

Utvalget bruker samme modell som enhver lærebok i finans og investeringsanalyse: For å finne verdien av en fremtidig kontantstrøm benyttes en diskonteringssats som reflekterer kontantstrømmens risikoprofil. Dette er ikke kun en teoretisk eksersis, men standard analyse brukt av selskaper og investorer.

Misund, Osmundsen og Tveterås skriver at årsaken til at lønnsomme investeringer blir liggende, er utformingen av de skattemessige fradragene. Her sikter de trolig til utformingen av grunnrenteskatten, og spesielt til størrelsen på friinntektsrenten.

Et skattesystem som ikke medfører investeringsvridninger, kjennetegnes ved at alle relevante inntekter og kostnader belastes med samme skattesats. I et overskuddsskattesystem, som vi har i Norge og i de fleste andre land, kommer imidlertid ikke investeringskostnader til fradrag i skatten umiddelbart, men gjennom fremtidige avskrivninger av investeringer. Friinntektsrenten skal reflektere et kraftselskaps rentekostnad ved å måtte vente på skattefradragene for investeringskostnader.

Utvalget konkluderer med at kontantstrømmen av fremtidige avskrivninger er risikofri, fordi kraftselskapene kjenner de fremtidige avskrivningene, og fordi hvert kraftselskap er sikret å få utbetalt verdien av fremtidige skattefradrag for avskrivninger også i tilfelle konkurs eller opphør av driften. Følgelig må diskonteringssatsen for å finne nåverdien av fremtidige skattefradrag fra avskrivninger reflektere en risikofri rente, og dermed må også friinntektsrenten være lik en risikofri rente.

Misund, Osmundsen og Tveterås forsvarer investeringsvridende bruttoskatter med at mottagerne av bruttoskattene, kraftkommunene, ofte også er eiere av kraftverkene. De hevder at bruttoskattene derfor ikke har de vanlige investeringsvridende egenskapene. Det er oppsiktsvekkende å hevde at et selskap investerer selv om investeringen ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom på grunn av kommunale skatter.

Misund, Osmundsen og Tveterås forsvarer investeringsvridende bruttoskatter med at mottagerne av bruttoskattene, kraftkommunene, ofte også er eiere av kraftverkene

Utvalget peker på en rekke forslag som vil øke verdiskaping i distriktene. Samme fordeling av skatteinntekter til kommunene som i dag kan oppnås gjennom naturressursskatten, som er en skatt uten investeringsvridninger.

Utvalgets forslag til å fjerne konsesjonskraft og konsesjonsavgift, samt innføre samme eiendomsskatt som for andre næringer og videreføre grunnrenteskatten, vil isolert sett gi skattelette til kraftselskapene i størrelsesorden 2,5 milliarder kroner. Utvalget har ikke foreslått å øke grunnrenteskattesatsen, men viser til at dersom forslaget skal gi provenynøytralitet, må grunnrenteskatten økes med to prosentpoeng.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fikk 31 enorme vindmøller i nærområdet sitt: – Etter utbyggingen har jeg ikke orket å være der i det hele tatt
For utbyggeren, derimot, føles det som å være med og redde verden.
09:57
Publisert: