Forslaget til nye regler for beskatning av fondskonto, også kalt investeringskonto, kom høsten 2016. Da var flere økonomer kritisk til produktets fremtid. Blant dem var Agnes Bergo, som i DN uttalte at dette sannsynligvis vil være kroken på døren for denne kontoen.

Usikkerheten rundt utformingen av de nye skattereglene for fondskonto, samt det sterke søkelyset fra bransjen og media på aksjesparekonto, har bidratt til at de aller fleste som åpner nye kontoer i dag velger aksjesparekonto. I 2018 var det bare tre til fire prosent av nye kunder i Nordnet som valgte fondskonto. Vi mener at den andelen bør være langt høyere, og at langt flere vil være tjent med å heller spare og investere på en fondskonto.

Fondskonto har tidligere vært en populær spareform, siden du kan ha både aksjer, aksjefond, kombinasjonsfond og rentefond utenfor EU/EØS på kontoen – og få utsatt skatt ved fondsbytte. Fleksibiliteten i investeringene betyr for eksempel at nedtrapping av aksjeandel frem mot pensjonsalder kan gjøres i en fondskonto, men ikke i en aksjesparekonto – som kun kan inneholde aksjer og aksjefond innenfor EU/EØS.

Skattereglene for fondskonto har vært svært gunstige, siden skattesatsen på både aksje- og rentegevinster ved uttak har vært 23 prosent (i 2018). Ordinær skattesats for aksjegevinster har vært 30,59 prosent (i 2018) i de andre spareformene uten bindingstid: aksjesparekonto og direkte sparing i aksjefond.

Finansdepartementet har vært tydelig på at det skal være lik skattesats på investeringer i aksjer og aksjefond, uavhengig av hvilken kontotype man velger å benytte. Derfor endres nå skattereglene for fondskonto. Fra og med i år vil fondskonto skattlegges likt som verdipapirfond.

Det betyr at realisert gevinst som stammer fra aksjer og aksjefond skattlegges som aksjegevinster, med en sats på 31,68 prosent i 2019. Realisert gevinst som stammer fra rentepapirer skattlegges som renteinntekt, med en sats på 22 prosent. Aksjeandelen 1. januar i år vil avgjøre hvilken skattesats du vil få ved uttak fra kontoen i inntektsåret 2019.

Ved uttak i 2020 eller senere, vil gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år brukes som grunnlag for skatteberegningen.

I tillegg får du fremdeles utsatt skatt på renteinntekter og aksjeutbytte du mottar på fondskontoen. Nytt fra i år er at du også får utsatt skatt på aksjeutbytter i aksjesparekonto. Rentepapirer kan som kjent ikke inngå i en aksjesparekonto.

Fra i år vil kundene få skjermingsfradrag på aksjedelen i en fondskonto, slik man allerede har i en aksjesparekonto.

En annen endring er at du får verdsettelsesrabatt på aksjedelen i en fondskonto fra i år, tilsvarende aksjesparekonto, altså 25 prosent formuesrabatt.

Vi synes endringene er fornuftige. Myndighetene bør unngå ulik beskatning av tilnærmet like spareprodukter. Dette er et godt prinsipp, som nå følges.

Sparere har nå tre typer sparekonto å velge mellom – hver med sine fordeler og ulemper. Det blir viktig å sette seg godt inn i egenskapene før man gjør sitt valg. Vi har vært inne på fordelene ved fondskonto, men hva er ulempene?

Skattereglene ved uttak er litt mindre gunstig. I en aksjesparekonto kan innskuddet (samt opparbeidet skjermingsfradrag) tas ut skattefritt. Det er først når du tar ut gevinsten at skatten må betales. I en fondskonto vil alle uttak fra kontoen beskattes etter en gjennomsnittsbetraktning.

En annen ulempe er at fondskonto normalt har en liten aldersbetinget forsikringskostnad, som du ikke har i en aksjesparekonto.

En tredje ulempe er at en fondskonto formelt sett eies av et livselskap, mens en aksjesparekonto eies av deg privat. Dette har få praktiske konsekvenser, siden både livselskap og banker er strengt regulert av Finanstilsynet. Du kan imidlertid ikke stemme på generalforsamlinger, fordi livselskapet formelt sett står som eier av aksjene dine.

Fra i år vil det altså være små forskjeller på skattereglene for fondskonto og aksjesparekonto. Fleksibiliteten som kundene får med et større investeringsutvalg, gjør fondskonto til den foretrukne spareformen for de fleste fondssparere fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs Ingeborg Volan: Derfor har Facebook satt opp et telt midt i Oslo
02:54
Publisert: