Sigmund Håland skriver i DN 2. juli at plattformer for lånebasert folkefinansiering kun motiveres av å maksimere lånevolum, og at dette kan gå på bekostning av kvalifiserte og velbegrunnede kredittanalyser av bedrifter som ønsker lån.

Håland har rett i at plattformene ikke tar direkte kredittrisiko, men påstanden om at plattformene kun vil maksimere lånevolum stemmer ikke med hva jeg observerer i praksis. Kredittvurdering er kjernen av det vi gjør, og uten god kredittvurdering vil ikke en låneformidlingsplattform eksistere på sikt. Som eksempel på at lånevolum ikke er hoveddriver i FundingPartner kan det nevnes at vi har fått 2000 lånesøknader, og kun formidlet 27 lån (to prosent).

Basert på tall fra Funding Circle i Storbritannia, som har drevet med lånebasert folkefinansiering siden 2010, har investorene i snitt oppnådd en nettoavkastning på 6–7 prosent etter kostnader og lånetap. Vi er tydelige på risiko ved å investere i bedriftslån, og beskriver dette med et språk som er mulig å forstå.

Både regjeringen og Kapitaltilgangsutvalget ønsker lånebasert folkefinansiering velkommen, og mener dette kan bidra til bedre kapitaltilgang for norske bedrifter. I Storbritannia har lån via Funding Circle bidratt til å skape 115.000 arbeidsplasser, og syv milliarder pund blitt formidlet til 68.000 små og mellomstore bedrifter, samtidig som investorene har oppnådd 6–7 prosent avkastning hvert år siden 2010.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.