DNs spaltist Gøril Bjerkan skriver ofte godt. 12. februar er hun på ville veier. Handlingsregelen er ikke byråkratiets regel. Den er et resultat av en lang politisk prosess.

Allerede i 1974 (Oljemeldingen) uttrykte Stortinget bekymring for om oljeinntektene ville fortrenge annen næringsvirksomhet. Flere politisk oppnevnte utvalg behandlet denne bekymringen i årene etter. I 1990 opprettet Arne Skauge (H) Oljefondet. Sigbjørn Johnsen (Ap) satte inn det første innskuddet i 1996. Det ble raskt behov for en uttaksregel. Karl-Eirik Schjøtt Pedersen (Ap) la i 2001 frem rammeverket som fikk navnet handlingsregelen. Den fikk bred tilslutning fra Stortingets finanspolitikere fordi den bygget på en idé som lenge hadde stått sterkt: Bruk av oljeinntektene måte skje på en måte som ikke skapte ubalanse i økonomien hverken på kort eller lang sikt.

Per-Kristian Foss (H) implementerte regelen og styrket innskuddssiden med et godt rammeverk rundt forvaltningen av oljeformuen. Senere har Kristin Halvorsen (SV) og Siv Jensen (Frp) fornyet og forsterket handlingsregelen og klart å få den til å harmonisere med sine partiprosjekter.

Mitt inntrykk er at handlingsregelen har gode venner i alle partier fordi den har tjent Norge vel. Statsministerens uttalelser var et sjokk. Å bruke ekstra oljepenger har realøkonomisk og finansiell betydning. Det endres ikke av å la være å føre dem opp på utgiftssiden i budsjettet. Det som endres, er de politiske spillereglene.

Ubalanse i økonomien som følge av et sammenbrudd i det finanspolitiske rammeverket er et stort politisk problem. Det er ikke et problem for byråkratiet. Det vil bare føre til økt etterspørsel etter deres tjenester.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.