Dagens Næringsliv innrømmer nå at Storbritannia faktisk har fått en handelsavtale med EU som innebærer null toll på all fisk, også bearbeidede fiskeprodukter som røkt laks. Norge har to prosent toll på laks og 13 prosent på røkt laks. DN mener i sin lederartikkel 28. januar at Storbritannia til gjengjeld har måttet godta null toll på matvarer. DN forteller uten å verifisere det at britiske firma må fylle ut 26 papirer for å få sendt fersk fisk til Madrid. DN sier at papirarbeidet vil koste 7,5 milliarder pund ekstra med det britiske tollvesenet som kilde.

DN tror at Norge sikkert også kan få null toll, men at vi da må godta null toll på matvarer inn til Norge. Men EU blandet ikke tollsatser på fisk og landbrukets matvarer i Frihandelsavtalen av 1973. Fiskebrevet for Norge og vinbrevet for EU var de motsvarende varegrupper, ikke ost.

Heller ikke da EØS-avtalen ble inngått ble det krevd motytelse på matvarer. Og det krevde heller ikke EU da brexitavtalen ble inngått. Storbritannia ønsket frihandel på landbruksvarer, det ble ikke presset på dem.

Det er DN og norsk oppdrettsnæring som blander kortene.

Blir det 26 papirer å fylle ut for hver trailer over grensa og milliardbeløp å betale for norske fiskeeksportører?

Ketil Wiedswang har tidligere vist til boken «Sjømatnæringen og Europa» (Universitetsforlaget, 2020). Her beregner Terje A. Mathisen og Gisle Solvoll ekstrakostnadene ved det verst tenkelige scenarioet ved en oppsigelse av EØS-avtalen til 529 millioner kroner årlig, 69.600 kroner pr. vogntog med 19 tonn laks. Her er forutsetningen «no deal» slik at Norge havner på WTO-reglene der 20 prosent av alle vogntog kan stanses og må vente på laboratorieprøve i to døgn. Tar prøven et døgn å analysere er ekstrakostnaden 198 millioner kroner.

Alle summene er langt unna dagens tollbelastning som i 2018 var på 1044 millioner.

Vil EU at hver femte fiskelast skal bli et par døgn forsinket og tape kvalitet?

Vil EUs fiskeforedlingsbedrifter med 26 000 arbeidsplasser basert på norsk fisk ha dårlig råstoff? Vil EUs fiskespisende befolkning ha gammel fisk? Hvorfor skal ikke Norge få en like god avtale som Færøyene?

EU har inngått avtale om gjensidig godkjennelse av veterinære krav med to land: Sveits og Færøyene. Forskerne slår fast at dersom Norge får en tilsvarende avtale blir ekstrakostnadene tilnærmet lik null.

Norges forhandlingsutgangspunkt er mye bedre enn det Storbritannia hadde. Storbritannias økonomiske sone har i nesten 50 år vært EU-hav der britene selv fisket bare 50 prosent av sin egen fisk. Norge har full kontroll i vår økonomiske sone.

Storbritannia hadde ingen avtale foruten WTO å falle tilbake på ved brexit. Sies EØS-avtalen opp trer automatisk frihandelsavtalen av 1973 inn. Den er jevnlig oppdatert, gir samme toll på laks som nå og inneholder betydelige tollfrie kvoter til EU.

EU er ikke avhengig av britisk fisk. Men EU er helt avhengig av fisk fra Norge og Island. EU har 38 prosent sjølforsyningsgrad, 18 prosent på laks og bare 9 prosent på torsk. Norge leverer 26 prosent av all fisk EU importerer. På fersk laks og torsk er Norge og Island så godt som enerådende.

Så er det et faktum at EU inngår handelsavtaler på fisk som gir lavere toll enn vår EØS-avtale. Ikke bare med Storbritannia, men også land som Canada, Japan og Chile. EØS-avtalen skaffet Norge bedre tollbetingelser ved innføring i 1994. I dag er den utdatert.

Er det naivt av Nei til EU å se på EU som en rasjonell handelspartner? Hvorfor skulle ikke EU inngå en avtale på fisk som de selv tjener på?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.