Heidrun Lind Marteinsdottir i Fisheries Iceland hevder i innlegg i DN 14. november at Norge står i veien for et vellykket forvaltningssamarbeid i det nord-østlige Atlanterhavet, knyttet til fiskebestandene makrell, norsk vårgytende sild og kolmule.

Historisk sett har Island drevet et uansvarlig fiske på bestander i internasjonalt farvann. Ingen andre nasjoner i nord-østatlanteren oppfører seg så ekspansivt og uansvarlig. Island startet allerede på 1990-tallet et fritt torskefiske i internasjonalt farvann i Barentshavet. I frykt for konsekvensene gav Norge fra seg torskekvoter til islandske fiskebåtredere. Island hadde ingen historiske rettigheter i Barentshavet, men utpressingen lyktes. Regningen måtte den norske fiskerinæringen betale.

Historien gjentok seg på 1990 tallet for kolmule og norsk vårgytende sild, Island gav blaffen, andre måtte ta ansvaret og belastningen gjennom reduserte kvoter.

Fra 2008 har islandske fiskefartøy praktisert et fritt makrellfiske. EU, Færøyene og Norge, som har fisket makrell i flere generasjoner, har begrenset sitt fiske, og tatt kostnaden for islandsk uansvarlighet. Hadde de øvrige kyststatene opptrådt som Island, ville bestanden vært nedfisket i dag.

Islands uansvarlighet har ført til at de har blitt stående alene. Island møter ikke noen forståelse fra de andre involverte partene. Det er frekkhetens nådegave når Fisheries Iceland i denne situasjonen retter pekefingeren mot Norge. Det er – og har vært - Island som står i veien for en ansvarlig løsning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også fiskeriministerens svar: Skamløst om den norske fiskeflåten