Etterspørselen etter fisk og sjømat ventes å vokse kraftig. I dag høstes bare rundt to prosent av verdens proteiner fra havet. Å høste ansvarlig av havet er en nøkkel til fremtidig verdiskaping.

Klimarisiko vil treffe fiskerinæringen på ulike vis. Endringer i havtemperatur fører allerede til at fiskestammer flytter seg eller utvider sine områder. Og slikt skaper politisk krøll: Når makrellen beveger seg inn i økonomiske soner hvor den tidligere ikke har vært, blir det vanskelig å sette kvoter.

På markedssiden vil flere forbrukere stille spørsmål ved produkters opprinnelse, renhet og ressursavtrykk.

Aker Biomarine fisker krill i Antarktis. Kostbare teknologivalg for å redusere utslipp på egne fartøy er blitt en sentral del av vår investeringsportefølje og selskapsprofil. Vi vet at fiskeflåten generelt vil møte strammere utslippskrav på sikt – en utvikling vi støtter og ønsker å drive frem.

Fiskerinæringen vil også møte forventninger om mer bærekraftige produksjonsmetoder og uttak. Først og fremst må det totale uttak være så lavt at fiskestammen kan reprodusere seg selv. FN (FAO) definerer bærekraftig uttak til maksimalt ti prosent. For det antarktiske krillfisket forvaltes føre-var-prinsippet enda strengere: Årlig kvote er satt til maksimalt en prosent av stammen i fangstområdet (av reguleringsmyndigheten CCAMLR).

Åpenhet og innsyn i godt rapporterte fangstdata er blant næringens beste verktøy. Sentralt i vårt innovasjonsarbeid er bruk av «big data» og maskinlæring for å bidra til å samle nyttige data i et ellers lite tilgjengelig økosystem. Slik reduserer vi også vårt industrielle fotavtrykk gjennom færre letedøgn.

For å minimere bifangst har vi utviklet en egen trålteknologi, og vi opererer med 100 prosent observatørdekning om bord.

Kommersielle selskaper må operere i tråd med en forvaltning som ivaretar hele økosystemet. Neste år skal verdens ledere samles i Beijing for å forhandle om FNs naturavtale. Målet er en global strategi for å beskytte natur og biomangfold frem mot 2030. Diskusjon om vern av havområder vil bli sentral.

I dag defineres rundt 7,6 prosent av verdens havområder som vernet. FNs mål er ti prosent vern innen 2020. Britiske myndigheter vil lenger: 30 prosent innen 2030.

I Antarktis finnes store verneområder allerede. Samspill med verneinteresser er blitt en naturlig del av vår drift. Vi samarbeider med både forskere, myndigheter og miljøorganisasjoner for å sikre at krillfisket ikke går på akkord med sårbar natur og livsgrunnlaget til andre arter.

Det snakkes mye om hvor viktig det er å styrke flere næringer for å redusere sårbarheten i norsk økonomi. Fiskeri og marin verdiskaping vil bli enda viktigere i denne omstillingen. Frem mot 2050 anslår World Resources Institute at befolkningsvekst vil kreve en økning på 70 prosent i verdens matproduksjon. Samtidig øker den kritiske oppmerksomheten om ressursavtrykk fra matproduksjon på land.

Alle som høster av naturressurser vil møte strengere krav. Samfunnets forventninger til fiskerinæringen vil og må skjerpes.

Selskaper som beveger seg i forkant av reguleringskrav, bruker teknologi til å øke kunnskap og redusere eget avtrykk, og driver i samspill med – ikke konflikt med – interesser om å beskytte havets helse, vil være de best posisjonerte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.