Dagens Næringsliv har i flere oppslag skrevet om kostnader til asylmottak, med særlig vekt på ankomstsenteret i Råde i Østfold, som for øvrig er mye mer enn et mottak. Det etterlatte inntrykket er at staten/UDI bruker unødvendig mye penger.
Jeg kan forsikre om at det er gjort grundige vurderinger bak de valg som er gjort, og at alt har skjedd i full åpenhet.
For å sette dette inn i et større bilde vil jeg gå tilbake til høsten 2015. I oktober og november det året kom det nærmere 300 asylsøkere til Norge hver dag. Det var en situasjon vi aldri hadde vært i nærheten av å oppleve, og det stilte krav til ekstraordinære tiltak.
Et av tiltakene var etableringen av ankomstsenteret i Råde, der beslutningsprosessen tok noen dager, og arbeidet med å gjøre senteret klart til bruk skjedde i løpet av noen få uker, med god hjelp fra Sivilforsvaret.
For å skaffe husrom til alle asylsøkerne måtte mange av dem innlosjeres i svært dyre og midlertidige akuttløsninger, ofte hoteller. Da antallet asylsøkere plutselig stupte helt mot slutten av 2015, måtte vi fortsette å etablere mange nye vanlige asylmottak for å tømme akuttløsningene. Vi hadde dessuten fortsatt behov for mottaksplasser i nokså lang tid for dem som allerede hadde kommet, og vi kunne ikke vite sikkert om det nye lave ankomstnivået ville vedvare.
Ved inngangen til 2016 hadde vi godt over 200 asylmottak og drøyt 30.000 beboere. Nøyaktig antall avhenger av hvordan man teller, siden vi som nevnt både la ned akuttmottak og opprettet ordinære mottak samtidig. Etter at vi i løpet av vinteren 2016 kom oss ut av de dyre akuttløsningene, startet arbeidet med å bygge ned den totale kapasiteten. Det har skjedd systematisk og fortløpende i takt med at behovet for plasser gikk ned.
Det største nedbyggingsåret var 2017, da vi i løpet av ett år reduserte kapasiteten med to tredjedeler, fra rundt 150 til cirka 50 mottak. Nå er vi nede i rundt 25 mottak med cirka 3000 beboere
At vi på denne måten har fått ned kostnadene kan leses ut av budsjettene. I 2016 kostet asylmottakene 5,1 milliarder kroner. I år ligger kostnadene an til å bli cirka 650 millioner.
Det har også vært en tydelig føring fra Justis- og beredskapsdepartementet at kostnadene til mottaksdrift fortløpende skulle tilpasses behovet.
En tilleggsbekymring har vært å sikre tilstrekkelig beredskap i tilfelle asylankomstene skulle øke igjen. Kapasiteten i systemet er nå så lav at vi vil slite med å skaffe nok innkvartering selv ved moderate økninger i ankomstene hvis det skjer i løpet av kort tid. Flere europeiske land har både i fjor og i år opplevd plutselige økninger.
Midlertidige grensekontroller har noe effekt, men vi skal ikke glemme at vårt nærmeste naboland, Sverige, nå får nesten ti ganger så mange asylsøkere som Norge.
Ankomstsenter Østfold er i praksis den eneste bufferen vi nå har.
Dette senteret er i ferd med å bli satt i stand til å bli mye mer enn et første oppholdssted for asylsøkere. Fra neste sommer skal UDI og Politiets utlendingsenhet flytte viktige deler av asylsaksbehandlingen til ankomstsenteret. Helseundersøkelser gjøres allerede der. Senteret er dimensjonert for 150–200 arbeidsplasser, samlet for alle aktører.
Hele konseptet med å samlokalisere politiet og UDI der også asylsøkerne oppholder seg i starten, har til hensikt å gjøre asylprosessen mer effektiv med sikte på å korte ned den totale saksbehandlingstiden vesentlig. I det ligger også at arbeidet med å klarlegge søkernes identitet styrkes i den innledende fasen.
Varianter av samme konsept utvikles i flere europeiske land, og vi trekker på hverandres erfaringer.
Kunne vi vurdert billigere løsninger? Burde selve bygget vært konkurranseutsatt?
Det ble etablert en rekke funksjoner på ankomstsenteret under krisen, for eksempel en helsefunksjon og en ankomstsone. En prosess der vi starter helt på nytt, ville sannsynligvis tatt mange år, og funksjoner må rives og reetableres.
I beslutningsprosessen for å gjøre ankomstsenteret i Råde permanent, er det gjort grundige samfunnsøkonomiske analyser og hentet inn ekstern juridisk ekspertise. Det er også gjort solide markedsanalyser for å sikre en mest mulig riktig leiepris for bygget, i mangel av konkurranse. Sentrale beslutninger er tatt av regjeringen og fremgår av budsjettdokumenter til Stortinget.
I sum mener jeg det er godt grunnlag for å si at ankomstsenteret er et fornuftig konsept med en forsvarlig kostnad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.