Professor Janne Haaland Matlary har i sitt svar i DN 23. juli til innlegget mitt 20. juli oversett en viktig distinksjon: Folk som flykter fra Afghanistan, er ikke migranter, de er flyktninger. Flyktninger har sterkere rettslig vern i henhold til internasjonale konvensjoner; de er mer utsatt grunnet flukt fra krig og forfølgelse. Å vise til migrasjon for så å tale for innskrenkninger i flyktningers rettigheter, blir derfor feil.

En tiltagende trend i konservative kretser og regimer i Europa er å bevisst omtale afghanske flyktninger som ulovlige migranter, ettersom stater da står fritt til retur av de ankomne (Schuster, UCL, 2011). Denne feilaktige antagelsen kommer uheldigvis frem i Matlarys innlegg også. Det gjelder både kildene hun anvender og forståelsen for det rettslige og politiske rundt Afghanistan.

Matlary påpekte i sitt første innlegg at «store deler av Afrika» er like farlig som Afghanistan. Etter å ha blitt korrigert med faktiske tall, ser påstanden ut til å være trukket tilbake. Hun tyr derimot til samme type feilaktig argumentasjonen med en ny verdensdel ved å påstå at «Latin-Amerika er i krig» på lik linje med Afghanistan. Men bare fire av 33 land opplever ustabilitet. Hvordan kan hun med utgangspunkt i en gruppe land svartmale en hel verdensdel?

Å hevde at fire land i Latin-Amerika med tusen sivile tap er like farlige som Afghanistan, er uten den minste tvil feil: Afghanistan har hatt 35.000 sivile tap i 2018 alene.

Vi bør ha en saklig debatt om migrasjon, men den må avgrenses mot flyktninger og Afghanistan.

Matlary hevder også at «kriger tar slutt, land utvikles» og at det også gjelder Afghanistan. Her er jeg delvis enig: Kriger kan ta slutt. I Afghanistan er det betinget av at den vestlige militære intervensjonspolitikken avvikles.

Afghanistan har vært i konstant krig siden 1978. Den første krigen var mellom den USA-støttede Mujahedeen mot Sovjetunionen. Dette ble etterfulgt av en svært ødeleggende borgerkrig mellom Mujahedeen-fraksjonene vår koalisjon hadde trent og bevæpnet. Borgerkrigen ble så etterfulgt av den Nato-ledede militære invasjonen post 2001.

At det afghanske folket har vært offer for krig i over 40 år grunnet Vestens direkte og indirekte militære virksomhet, er derfor ikke et «skinnproblem», slik Matlary hevder. Denne type retorikk presenterer en dualistisk rettsorden; at vi har full rett til å implementere prinsippet om Right-to-protect og intervenere med militær makt, men så neglisjere rettighetene til flyktningene som rømmer fra kulene vi medbrakte til landet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.