Det oppstod nylig diplomatisk spenning mellom Italia og Norge i forbindelse med migranter reddet av NGO-er utenfor den italienske kysten. Italia insisterte på at Norge tok ansvar fordi båtene seilte under norsk flagg. Norge var uenig.

Men begge landene unngikk det virkelige problemet. Et problem som hverken er norsk eller italiensk. Det er et globalt problem. Et problem som krever globale løsninger.

Maurizio Geri
Maurizio Geri

Antallet asylsøknader i hele Europa – inkludert Norge – er tross alt på sitt høyeste siden 2015, da syriske flyktninger utløste en av Europas største kriser.

Dessuten kan klimaflyktningene bli så mange som 1,2 milliarder de neste 30 årene. Faktisk er humanitære katastrofer som er forårsaket av irreversible klimaendringer, allerede et faktum. Bare tenk på de katastrofale oversvømmelsene i Pakistan og Nigeria i år.

Naturligvis finnes det sofistikerte mekanismer for å håndtere migrasjon der FN spiller en nøkkelrolle.

Regionalt ble europeiske land nylig enige om en «midlertidig solidaritetsmekanisme» for å lette presset på individuelle nasjoner ved å la migranter vente på søknadsbeslutninger fra andre stater.

Men denne milepælen er bare «midlertidig» – EU har ikke kommet videre i arbeidet med en ny pakten om migrasjon og asyl siden 2020.

Europa og verden mangler faktisk rett og slett politisk vilje til å legge en sammenhengende strategi for grenser, flyktninger og migrasjon. Det er derfor Italia og Norge vendte seg mot hverandre, og ikke mot et funksjonelt, internasjonalt rammeverk.

Hvordan kan vi løse vi et problem som er større enn begge land?

Hindringene er politiske, økonomiske og moralske.

For det første krever den forventede kommende flyktningkrisen en global samtale mellom verdens regjeringer og sivile organisasjoner – tilsvarende det COP er for klimaspørsmål og G20 for globale økonomiske utfordringer. Massemigrasjon trenger et eget globalt forum for å utforske samarbeid og enighet om politikk på de høyeste nivåene.

Landets arv som en global kraft for fred, diplomati og samarbeid, gjør Norge til en god kandidat til å være vertskap for en slik samling.

Politisk samordning må da omsettes i økonomiske løsninger. Utfordringene knyttet til migrasjon vil trenge et globalt fond for å møte kostnadene knyttet til det å ta imot migranter – tilsvarende det taps- og skadefondet som ble avtalt på COP27, som hjelper de landene som er mest berørt av klimaendringer. Faktisk kan man argumenter for at «taps- og skadefondet» også bør kunne brukes til å støtte nasjoner som tar imot klimaflyktninger.

Den kanskje viktigste utfordringen i den forestående flyktningkrisen, er den moralske.

Samfunnene våre er rett og slett ikke forberedt på å reagere med medfølelse og forståelse på flyktningkrisen.

Med politikere som lider av historiske tillitsunderskudd, trenger vi moralsk lederskap. Det betyr å engasjere kulturelt, sivilt og religiøst lederskap gjennom politiske og økonomiske prosesser.

Dette kan virke rart. Men et slikt samarbeid er avgjørende, og det finnes til og med store statlige organer som allerede legger til rette for slike partnerskap. Dette årets G20 inkluderte for eksempel også R20 – det første religionsforumet noensinne basert på forutsetningen at «de store utfordringene verden står overfor, ikke bare er politiske eller økonomiske, de er også moralske.»

Det er et av de første store eksemplene på religiøse og kulturelle ledere som støtter sekulær politisk innsats på høyeste nivå, og nle organisert av Muslim World League, verdens største islamske ikke-statlige organisasjon, ved generalsekretær, Dr. Muhammad bin Abdulkarim Al-Issa. Al-Issa ledet den første islamske delegasjonen til Auschwitz noensinne, og har kjempet mot antisemittisme og islamsk ekstremisme.

Dette er bare begynnelsen.

Til syvende og sist er verden på randen av uunngåelige forandringer og omveltninger. Hvis vi ikke kan få alle om bord gjennom økonomiske, politiske og moralske partnerskap uten sidestykke, kommer vi utvilsomt til å synke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.