I et år der dårlige nyheter har stått i kø, kunne vi under FNs generalforsamling 22. september endelig få godt nytt fra Kina. President Xi Jinping lovte i sin tale at Kina skal bli klimanøytrale innen 2060. Dette var et uventet, men svært positivt skritt i riktig retning for klimaet. Det er også positivt for Norge og norsk næringsliv.

Dette er første gang at Kina går ut med langsiktige mål på klima utover utslippstoppen satt til 2030. Detaljene ble ikke hamret ut i talen, men Xi lovet mer penger til klimaarbeid, samt å vedta kraftigere tiltak.

Hvorfor kommer dette nå?

Den økte rivaliseringen mellom Kina og USA verden nå er vitne til har også fått konsekvenser for klimaet. Kina orienterer seg mot EU for klimasamarbeid. I oppløpet mot Parisavtalen i 2015 var samarbeidet mellom Obama og Xi viktig. Nå er den ballen lagt død. Noen dager før FNs generalforsamling, fant et virtuelt toppmøte sted mellom Xi Jinping, Angela Merkel og andre EU-ledere. EU foreslo nettopp dette – at Kina bør bli karbonnøytralt innen 2060. Det er vanskelig å vite om det er EUs forslag som har ført til Kinas erklæring, eller om Kina har fundert på karbonnøytralitet før EU-møtet. Slik vi kjenner Kina er det mest sannsynlig at dette har vært diskutert internt i Kina en stund. Uansett tyder det på at Kina kommer EU i møte, og ønsker et nærmere samarbeid med unionen – og omvendt. De to partene ble nemlig enige om å etablere en høynivådialog om klima og miljø for å følge opp felles forpliktelser om disse spørsmålene.

At Kina nå virkelig trykker på gasspedalen for en raskere grønn utvikling handler derimot ikke mest om press utenifra, men like mye om landets egeninteresse. Kina ligger allerede på topp i utvikling av fornybar energi, spesielt sol og vindkraft, i tillegg til rask utvikling av elbiler. Et mer ambisiøst klimamål gir en mulighet for landets energiomstilling.

Iselin Stensdal
Iselin Stensdal
Gørild Heggelund
Gørild Heggelund

Men veien til karbonnøytralitet er tornete. Kull utgjør fremdeles 57 prosent av all energibruk. Landets energisikkerhet står i høysetet, og kull betraktes fremdeles som den mest pålitelige energikilden. Det debatteres mellom eksperter, byråkrater og politikere om hvor raskt man kan redusere kullforbruket. Det er motstridende interesser. Kullproduserende provinser og statseide kraftselskap er gjerne kullglade.

Karbonutslippene i Kina falt om lag 25 prosent i løpet av de seks ukene etter covid-19-nedstengningen av landet. Da Kina åpnet igjen økte karbonutslippene raskt som følge av økt energibruk i industrien. Kullkraft, sementproduksjon og annen tungindustri drev opp CO2-utslippene i mai.

Det er dermed blandede signaler fra Kina, ettersom politikk som fremmer fornybar energi utstedes samtidig med fornyet fokusering på kull. Den kommende 14. femårsplanen (2021–2025) vil vise om energi- og klimapolitikken følger opp 2060-målet. Gitt at Kina legger betydelig vekt på å holde det som loves internasjonalt, kan vi med stor sannsynlighet anta at Kina vil oppnå karbonnøytralitet i 2060, og her kommer Norge inn.

Norge har et stort interesseoverlapp med Kina på klima. Dagen før Xis tale, mandag 21. september kom vår egen regjering med et viktig tiltak for klimaarbeidet i Norge. Regjeringen lanserte et Langskip for fangst og lagring (karbon capture and storage, CCS) av CO2, som blant annet innebærer fullfinansiering av Norcem sementfabrikks karbonfangst. «Langskip er en milepæl i industri- og klimasatsingen til regjeringen. Prosjektet vil kutte utslipp, og legge til rette for ny teknologi og dermed nye jobber», uttalte statsminister Erna Solberg. Dersom Kina skal nå målet om karbonnøytralitet, så trenger Kina kompetanse som den vi nå utvikler med Langskipet. Dersom vi i Norge kan utvikle gode karbonfangstløsninger, er Kina et mulig marked. Med Europakommisjonens forslag om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 mot tidligere 40 prosent gir dette ytterligere føringer for norsk næringslivs videre investeringer og satsinger.

Kina redder ikke klimaet alene, men samarbeid kan gjøre det. Norge har hatt et langsiktig samarbeid med Kina på energi, klima og miljø. I en verden der USA og Kina blir skarpere motstandere, gjelder det å finne hvor Norge kan bruke sitt handlingsrom. Her er et viktig ett.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

I en verden der USA og Kina blir skarpere motstandere, gjelder det å finne hvor Norge kan bruke sitt handlingsrom