Det er lite sannsynlig at Norge kommer med større bakkebidrag til FNs fredsoperasjoner, til tross for forsvarssjefens ønske om flere norske bidrag. Men Norge kan bidra smartere, som kan gi mer effektiv bruk av FN-styrker, relevant operativ erfaring og sikkerhetspolitisk avkastning.

Debatten om norsk deltagelse i FNs fredsoperasjoner dreier seg ofte om vi skal bidra med flere bakkestyrker eller ei. Spørsmålet er utdatert og unyansert. Så lenge størrelsen på Forsvaret forblir som nå, vil norske bidrag være nisjepreget. Gitt forsvarssjefens ønske om økte bidrag diskuterer jeg heller norske bidrag som kan gi altruistiske, operative og sikkerhetspolitiske gevinster.

Gevinster og fallgruver

Dagens norske transportfly i Mali gir FN-operasjonen verdifull transportkapasitet. Den flernasjonale rotasjonsordningen som flyet inngår i, er et norsk initiativ, og blir hyllet som smart fredsbevaring. For den norske sikkerhetsrådskampanjen var ordningen diplomatisk gull. For ti år siden bidro Norge med et feltsykehus i Tsjad. Sykehuset var av høy kvalitet, men ga Norge mer kritikk enn kredibilitet på grunn av mangel på kontinuitet. Nisjebidrag kan lykkes, og de kan feile.

Hvorfor bidra til FNs fredsoperasjoner?

Forskning viser at FN-operasjoner leder til færre sivile tap, mindre konfliktspredning og kortere konflikter. De positive effektene av fredsbevaring er blitt bekreftet i mange studier på tvers av operasjoner og over tid. For å spare sivile fra krigers negative konsekvenser, FN-paktens sentrale oppgave, er fredsoperasjoner et effektivt verktøy. Men det er rom for forbedringer, og norske bidrag kan gjøre en forskjell.

Vi har et forsvar for å unngå krig, men det krever et forsvar som kan krige. Et underkommunisert utfall av norsk deltagelse i Afghanistan, som hadde liten effekt på landets utvikling, er profesjonaliseringen av norske styrker. Erfaringen har gitt oss høyt kvalifisert personell som vi ikke hadde klart å utvikle hjemme. Afghanistaneffekten varer ikke evig. De fleste av dagens FN-operasjoner foregår i konflikter som er vel så komplekse som Afghanistan, noe som setter høye krav til profesjonalisme. Deltagelse vil gi verdifull operativ erfaring, som igjen kan komme til nytte i forsvaret av Norge.

For å øke sikkerhetspolitiske effekter av Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet, bør vi skaffe oss gode forhandlingskort i møte med de permanente medlemmene. En smart tilnærming til fredsoperasjoner, Sikkerhetsrådets viktigste verktøy for å bevare internasjonal fred og sikkerhet, vil gi Norge kort på hånden som kan benyttes i flere sammenhenger. Selv om Sikkerhetsrådets agenda kan synes perifer for norsk sikkerhetspolitikk får medlemmer daglig tilgang til verdens mektigste stater og diplomater. Smarte bidrag til fredsoperasjoner vil gi positive effekter for norske interesser.

Smarte norske nisjebidrag

Norge har sterke forsknings-, utdannings- og treningsinstitusjoner og kan tilby mer trening, utdannelse og mentorering av høy kvalitet til FN-personell, også i felt. En mulighet er å utvikle flernasjonale rotasjonsordninger for mobile treningsteam, der Norge kan være en av flere bidragsytere. Slike team kan tilpasses behovet, kan bestå av individuelle spesialister, sivil ekspertise eller mindre hæravdelinger. En annen mulighet er å utvikle «sjefskurs» for dem som skal lede og planlegge operasjoner. Forsvarets høgskole har lang erfaring med kurs tilpasset ledere på høyt nivå.

Norge kan legge til rette for et virtuelt globalt trenings- og utdannelsessenter, som favner det beste verden kan tilby innen forskning, konsepter og kurs. Ofte er FNs egne kurs preget av minste felles multiplum mellom medlemsstater og utdatert pedagogikk. Trening og utdannelse må bygges på den beste kunnskapen, og et slikt senter bør inkludere forskningsprosjekter som treffer FNs kunnskapsbehov.

Norske spesialstyrker er godt egnet til å operere i komplekse miljøer og kan fylle gap i dagens FN-operasjoner, som rekognosering og informasjonsinnhenting, dialog med opprørsledere og i verste fall beskyttelse av sivile ved direkte aksjon. Operasjonene i Mali, DR Kongo og Den sentralafrikanske republikk trenger alle slik støtte. Spesialstyrkene vil få verdifull erfaring som kun kan læres i væpnet konflikt, mens risikoen vil være lavere enn i kontraterroroperasjoner.

Listen over mulige norske bidrag er ikke ment som uttømmende, men heller et utgangspunkt for videre diskusjon om hva Norge kan oppnå gjennom smart fredsbevaring.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.