Det viktigste formen for folkefinansiering er fasilitering av lån til bedrifter som gjerne er for små for bankene.

I DN 9. juni kunne vi lese et spennende innlegg av Elin Festøy om folkefinansiering, der hun argumenterer for at folkefinansieringskonseptet har utviklet seg til å bli et krevende verktøy som både kan knekke og løfte et prosjekt. Det vises til utfordringer med å finansiere et spesifikt prosjekt, og tiden hvor man spontant kunne gi seg i kast med en kampanje og dra inn millioner, synes å være over, skriver hun.

Det kan godt være at mange møter utfordringer med å reise egenkapital til sine gründerprosjekter. 

Men vi i Kameo mener at det er viktig å se på konseptet folkefinansiering som helhet, og hva det faktisk favner. Den formen som Festøy beskriver, aksjebasert folkefinansiering, innebærer at investorer går med i et selskap mot en eierandel, og får være med på verdiskapingen i bedriften, eller «reisen». Men det er ingen forpliktelser til å betale tilbake investeringen, så avkastningen kan bli 0 prosent, 50 prosent, eller mange hundre prosent.

Sebastian Martens Harung, gründer av folkefinansieringstjenesten Kameo.
Sebastian Martens Harung, gründer av folkefinansieringstjenesten Kameo. (Foto: Kameo) Mer...

De tre andre hovedformene for folkefinansiering er «reward», donasjon og lånebasert. Førstnevnte innebærer at folk støtter utviklingen av for eksempel et filmprosjekt, det andre at private donerer penger til en veldedighet. Lånebasert innebærer å låne ut penger til private, småbedrifter eller eiendomsprosjekter mot en rente på typisk fem til ti prosent, og med en forpliktelse til å betale tilbake lånet.

Det er typisk bedrifter som har behov for finansiering, men som ikke vil gi fra seg eierskap.

Lånebasert folkefinansiering er desidert den største formen av de fire, mens aksjebasert står for en liten og avtagende del. Av det totale folkefinansieringsvolumet i USA i 2014 var mer enn 75 prosent lånebasert.

I England er aksjebasert en forsvinnende liten del av markedet, og det er faktisk i nedgang. Ifølge Altfidata utgjør cirka fem prosent av det totale volumet.

Det er mange forklaringer til dette, både kjente og ukjente. En viktig årsak er imidlertid risiko.

De som søker aksjebasert finansiering, er gjerne yngre oppstartsbedrifter. Mange som har mottatt aksjebasert crowdfunding, har ikke overlevd de tøffe, første årene. Det snakkes om at så mye som 20 prosent av bedriftene som mottar aksjebasert folkefinansiering i England, går konkurs.

Det er spesielt vanskelig for småinvestorer å bedømme risikoen i de mange tusen ulike prosjektene som jakter egenkapital.

I motsetning er det typisk mindre, men lønnsomme bedrifter som søker lånebasert folkefinansiering. Misligholdet for bedriftene som har mottatt lånebasert folkefinansiering i England, har vært under to prosent siden 2010.

Hvorfor markedet utvikler seg som det gjør, handler om modning. For investorene er ikke lenger målet å få være med på den neste Spotify eller Skype, men heller å få en attraktiv risikojustert avkastning i form av en fast renteinntekt. Som en del av pensjonssparingen, for eksempel.

Lånebasert folkefinansiering er i land som England blitt så stort, og så mainstream, at de som søker finansiering nå, er vanlige bedrifter som velger løsningen fremfor tradisjonelle alternativer som banker. Da nytter det ikke å skrape sammen en kampanje for å dra inn millioner kroner. Da må bedriftene bevise at de både er stabile, sikre og skaper nok kontantstrøm for å betale tilbake både renter og lånet.

Det er innenfor den lånebaserte folkefinansieringen vi i dag ser de store volumene i de største markedene som England og USA. Nå står Skandinavia for tur.(Vilkår)