DN skriver mandag 27. juli om konflikten innad i aksjeselskapet Bogstadveien 30 AS, der et tvistetema åpenbart er hvorvidt selskapet er et boligaksjeselskap eller et næringsdrivende aksjeselskap. Jeg har ingen oppfatning om den aktuelle saken, foranledningen til dette innlegget er først og fremst de uttalelser som framkommer av fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet om boligaksjeselskap som fenomen – og potensielt problem - samt kommentarer fra direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Boligaksjeselskap som organisasjonsform strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid, og kan karakteriseres som en form for «ur-borettslag». Før vi fikk den første borettslagsloven i 1960 var det ganske vanlig å organisere det vi i dag anser som borettslag i aksjeselskaps form. Alternativet var å organisere denne typen boliger i andelslag basert på ulovfestet rett, men mange fant det tryggere å basere seg på en lovregulert organisasjonsform, altså aksjeselskapet.

Ved borettslagsloven av 1960 ble det forbudt å stifte nye boligaksjeselskap, men de som allerede var opprettet kunne bestå som før. Dette ble betraktet som lite problematisk fordi borettslagsloven ble gitt virkning for de rent borettslige forhold, og hva angikk det selskapsrettslige var reguleringen etter aksjeloven av 1957 og borettslagsloven av 1960 ganske lik. Etter en periode fra 1980-tallet, der det atter var lov å stifte nye boligaksjeselskap, ble det endelig forbudt ved den någjeldende borettslagsloven av 2003, atter en gang slik at etablerte boligaksjeselskap stadig kunne bestå.

I utgangspunktet er mitt inntrykk at organisasjonsformen i all hovedsak fungerer bra, som også påpekt av Henning Lauridsen. De fleste boligaksjeselskap har vedtekter som legger seg tett opp mot vedtektene i borettslag, og for de fleste vil det være liten praktisk forskjell.

At noe fungerer rimelig bra, er imidlertid ikke i seg selv noe argument for at det skal bestå uforandret til evig tid! I de senere år – og som understreket gjennom ny borettslagslov av 2003 og ny eierseksjonslov av 2017 – er det ønskelig at forbrukerne kan orientere seg mot færre organisasjonsformer når det gjelder noe så viktig og grunnleggende som egen bolig.

Olav Kasland uttrykker at Forbrukerrådet vil ta spørsmålet opp med de politiske myndigheter. Dette er det all grunn til gi sin tilslutning til! Ikke minst fordi løsningen er mye nærmere enn man tror! Borettslagsloven har i § 13-5 en bestemmelse som skal gjøre det mulig å omdanne boligaksjeselskap til borettslag! Dessverre gjorde man den feil ved vedtakelsen av loven at man gjorde dette avhengig av full tilslutning blant aksjonærene, noe som har gjort bestemmelse for alle praktiske formål fullstendig verdiløs. Alle som har et minimum av praktisk erfaring med forvaltningen av boligselskap vet at full tilslutning for noe som helst er umulig å oppnå i et boligselskap av noen størrelse.

Lovgiver bør følgelig legge til rette for at de boligaksjeselskap som kan – og ønsker det – konverterer til den nærmest beslektede organisasjonsform som er borettslagsformen. Dette kan enkelt oppnås ved at borettslagslovens § 13-5’s krav om full tilslutning endres til et krav om to tredels flertall, som er det vanlige kravet for viktige selskapsrettslige beslutninger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.