Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden, Forbrukerrådet

Det er nok fint for Forbrukerrådet å nevne at 180 kroner i inkassogebyr er en fordel for forbrukeren. Men å ta inn kun enkeltmomenter fra det svenske inkassosystemet er ikke en god løsning, da disse henger sammen med resten av modellen. Forbrukerrådet unnlater for eksempel å fortelle at i Sverige:

- Sendes forbrukerne mye raskere til retten: En uløst inkassosak sendes til rettslig behandling hos Kronofogden i Sverige etter 12 dager. I Norge har man etter like lang tid kun fått et inkassovarsel med 70 kroner i gebyr. Her til lands tar det rundt 60 dager før en inkassosak kan gå rettslig.

- Blir betalingsanmerkningene stående: Når en inkassosak vedtas hos Kronofogden, får svensker som skylder penger en betalingsanmerkning. Denne vil stå i tre år, selv om du gjør opp kravet i sin helhet, og gjør det vanskeligere for forbrukerne å få innvilget lån. I Norge slettes betalingsanmerkningen med en gang beløpet er betalt.

- Får forbrukerne dårligere oppfølging: Når fakturaen forfaller i Sverige sendes det enten ut en purring (60 kroner i gebyr) eller saken går rett til inkasso (180 kroner i gebyr). Inkassokravet har du 8-12 dager på deg å betale. Samtidig har inkassoselskapet ikke lov til utgående kontakt med deg, noe som setter en stopper for effektive og forbrukervennlige tiltak som digitale betalingsalternativer.

Dobbelt så mange inkassosaker per innbygger i Norge som i Sverige: – Med de ekstremt høye salærene i Norge bør det ikke overraske noen

Forbrukerrådet skriver videre i sitt innlegg i DN at det er dobbelt så mange inkassosaker i Norge som i Sverige per innbygger. Dette er en feilslutning. Siden modellene er ulike, telles sakene på ulik måte. En riktig, direkte sammenligning får en om en ser på det som etter svensk og norsk lov er et inkassokrav, ikke purringer eller inkassovarsel. Antall inkassosaker i 2019 i Sverige var 8,9 millioner saker, mens det i Norge var 6,3 millioner. Det er verken flere saker enn i Sverige eller dobbelt så mange per innbygger.

Inkassomodellene hos våre nordiske naboer har også vært tema flere ganger i arbeidet med ny inkassolov i Norge. Forbrukerrådet konkluderte selv for noen måneder siden, sammen med Virke Inkasso og de andre medlemmene i regjeringens arbeidsgruppe, at en svensk modell ikke passer for Norge.

Den svenske modellen er veldig forskjellig fra den vi har i Norge, og begge fungerer godt på hver sin måte. Det er gode elementer blant annet knyttet til hvor langt Kronofogden er kommet på digitalisering, noe vi gjerne ser at offentlig side i Norge inspireres av. Vi diskuterer gjerne hvilken modell som passer best i Norge, men da må Forbrukerrådet også fortelle hele historien og ikke bare bruke elementene som passer deres historie best.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.