I denne kaotiske situasjonen har flyselskapene så langt gitt tilbakebetaling til godt over tre millioner reisende, og resten av betalingene er på vei så raskt det lar seg gjøre. Situasjonen blir ikke bedre av at det vrimler av feilaktige påstander fra Forbrukerrådet og Virke i DN 13. juli om «manipulering» av kunder og permittering av nettopp de ansatte som sørger for at passasjerene får pengene sine.

Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet og Astrid Bergmål i Virke påstår blant annet at flyselskapene gjør refundering av flybilletter «så vanskelig de bare kan», «manipulerer kundene på nettsidene», og at «selskapene sikrer seg likviditet gjennom å gå over til manuell behandling av refusjoner samtidig som de permitterte de fleste ansatte». DN har i leder 14. juli fulgt opp dette, basert på de samme påstandene.

Det er ikke nettsidene for refusjon som er vanskelige, men det som er utfordrende er å håndtere de enorme antall refusjonskravene som følge av at myndighetene 12. mars nærmest stengte ned norsk luftfart. Mer enn tre millioner kunder har imidlertid så langt fint klart å fylle ut på nettsiden, og fått refusjon. Flere milliarder kroner er allerede betalt tilbake til kundene. Nettsidene fungerer, og det er ikke her skoen trykker.

Det hevdes at selskapene permitterer «brorparten av de ansatte». Ja, men ikke de som behandler refusjonskrav. Her er det tvert imot nå bemannet kraftig opp, og det arbeides dag og natt med å håndtere hundretusenvis av refusjonskrav. Til tross for dette er det ikke bare å trykke på en knapp for utbetaling av refusjoner. Det kan være komplisere reisearrangementer, med involvering av flere selskaper og flere ombookinger/endringer i reiseopplegget som følge av reiserestriksjoner. Billettbetingelsene er ulike, og innreisereglene er forskjellige fra sted til sted og varierer over tid. Dette krever manuell og skikkelig behandling, slik at kravene blir håndtert korrekt.

Så blir det påstått, også i leder i DN, at selskapene har gått bort fra en automatisert ordning for refusjon. Dette er feil; selskapene har gått bort fra en automatisert refusjon til reisebyråene. Dette har fungert i en normalsituasjon, men ikke nå. Det er heller ikke reisebyråene som skal ha pengene – det er den enkelte passasjer. Flyselskapene gjør derfor nå opp med kundene direkte, som de er kontraktsmessig forpliktet til. Å sende pengene til et reisebyrå kan i verste tilfelle bety at pengene havner i et konkursbo, og ikke hos rettmessig flypassasjer som har betalt for billetten. I en fullstendig ødelagt verdikjede er det lite ansvarlig å sende penger til flypassasjerene via en mellomstasjon som et reisebyrå.

Koronakrisen er en global krise, som spesielt rammer reisenæringen. Reisebyråene i Norge har fått både lånegarantier og en kontantstøtte på hele 500 millioner kroner, mens flyselskapene ikke har fått en krone i kontanter. De låner nå opp penger for blant annet å kunne tilbakebetale flere milliarder kroner til norske forbrukere. Dette skjer ikke innenfor syvdagersfristen etter regelverket, men så raskt som mulig i en helt ekstrem situasjon for hele reiselivsnæringen. Å snakke om at passasjerer er «rettsløse» blir derfor nesten tullete. Alle i reisebransjen er jo blitt «rettsløse» slik denne pandemien har utviklet seg.

Flyselskapene ønsker selvfølgelig ikke å gjøre det så vanskelig som mulig for egne kunder. En slik påstand faller på sin egen urimelighet. NHO Luftfart synes heller at Virke og Forbrukerrådet bør prøve å bidra konstruktivt til hvordan bransjen sammen bedre kan håndtere en helt ekstremt vanskelig situasjon for hele reiselivsnæringen. Det hadde kanskje tjent kundene bedre enn en slik «krybbebiting» som Virke og Forbrukerrådet så langt har lagt opp til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.