Telenor-kundene får ikke erstatning selv om det er fastslått at Telenor har misbrukt sin dominerende stilling, påpeker advokat Odd Stemsrud i et innlegg i DN 7. mai.

Det er ofte slik at enkeltforbrukere lider et økonomisk tap der selskapene ikke følger spillereglene. Og de blir sjelden kompensert for tapet.

Tone Molvær Berset
Tone Molvær Berset

Der offentlige tilsynsmyndigheter slår ned på ulovlig praksis, får det sjelden betydning for dem som er blitt rammet økonomisk av den ulovlige praksisen, enten ved at de har betalt for høye priser på mobilbruk eller andre tjenester.

Ingrid Sande Kålen
Ingrid Sande Kålen (Foto: privat)

Forbrukere rammes på mange områder, ikke bare på konkurranserettens område.

Finanstilsynet, Forbrukertilsynet og Lotteritilsynet kan alle slå ned på ulovlig praksis, slik at praksisen endres fremover. Det er bra. Men i mellomtiden har selskapene operert ulovlig overfor andre forbrukere, noen ganger over lang tid.

Da blir det opp til den enkelte forbruker å både finne ut av om han har et krav og fremme kravet overfor aktøren. Dette gjør forbrukere sjelden.

Det er vanskelig å si hva et misbruk av markedsposisjon faktisk har forårsaket av økonomisk tap for forbruker. Og står forbruker alene om saken, vil kostnadene ved å fremme kravet kunne være større enn selve kravet. Dette er dessverre ofte tilfellet i forbrukersaker.

Et kjennetegn ved forbrukerkrav er at de hver for seg ofte er lave, men samlet sett kan beløpene bli store. Rettssaken mot DNB er et godt eksempel på det. I snitt hadde hver forbruker et krav på cirka 2000 kroner, mens sluttregningen for DNB ble på rundt 347 millioner kroner.

Disse tallene illustrerer to ting: Det er lite praktisk å gå til domstolene alene, og et samlet krav er så stort at det kan ha en preventiv effekt på næringslivet dersom man sikrer en effektiv håndheving av rettighetene.

Forbrukerrådet har en advokatordning som har anledning til å ta ut gruppesøksmål på vegne av forbrukerne. Vi må dessverre si nei til mange aktuelle saker som hadde fortjent en avklaring hos domstolene. Sakene blir dermed stående rettslig uprøvd. Vår erfaring er at nåløyet for å reise gruppesøksmål er for trangt. Da sikres ikke et effektivt forbrukervern.

For å få bedre situasjonen til forbrukere på områder som dette trenger vi endringer i regelverket som i større grad åpner for at forbrukere gis rettigheter på gruppenivå.

Et nytt direktiv om gruppesøksmål skal implementeres i Norge, og vi ser forbedringspotensialer. Her går det blant annet an å vurdere om tilsynene skal gis myndighet til også å kompensere forbrukerne.

Det er også mulig å vurdere endringer i tvisteloven for å gjøre gruppesøksmål til en mer praktisk ordning for forbrukere.

Slike endringer må antas å gi næringslivet et ytterligere incentiv til å følge regelverket som er ment å beskytte forbrukerne.

Vi ser en mulighet for at Norge kan være et foregangsland på statuering og håndheving av kollektive rettigheter som styrker forbrukervernet.

Her går det blant annet an å vurdere om tilsynene skal gis myndighet til også å kompensere forbrukerne

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.