Økningen i formuesulikhet startet lenge før Erna Solberg ble statsminister og skjer parallelt i mange land. Erna Solberg sier på sin side at økningen i de rikestes formuer reflekterer at næringslivet går godt, at personlig rikdom er en følge av verdiskaping og stor formue er således eiernes rettferdige belønning for god innsats. Dette er beviselig en sannhet med betydelige modifikasjoner. Har statsministeren rett burde formuesutviklingen henge sammen med den generelle økonomiske veksten i den markedsrettede delen av økonomien. Det gjør den ikke.
La oss se på den langsiktige utviklingen før covid-19. I perioden 1. januar 2000 til 1. januar 2020 økte verdiskapingen målt i løpende priser i norsk markedsrettet virksomhet med 3.7 % i året. I samme periode har veksten i aksjeindeksen som måler verdien av samtlige aksjer på Oslo Børs vært mer enn dobbelt så stor, 9.2 % i året. Grovt sagt har altså formuen til eiere av norske bedrifter vokst mer enn dobbelt så fort som verdien av disse bedriftenes produksjon.
Tallene for verdiskaping er ikke korrigert for inflasjon for å være sammenlignbare med aksjeindeksen siden indeksen baserer seg på løpende priser. Korrigerer vi veksten for inflasjon er den årlige veksten 1.3 %. For dem som er opptatt av slikt er denne veksten nokså begredelig. I perioden 1970–1989 var for eksempel den inflasjonskorrigerte årlige veksten i verdiskaping i den markedsrettede delen av norsk næringsliv 4.1 %. Dette i en tid da inntektene som økonomien genererte ble betydelig likere fordelt enn de er nå.
Heri ligger tilsynelatende et paradoks. Privat sektors evne til å generere økonomisk vekst er fundamentalt svakere enn i tidligere tider. Samtidig belønnes eierne av bedriftene som skal generere veksten med stadig større formuer. Det er da vitterlig ikke slik kapitalismen er ment å fungere?
Forklaringen på økningen i aksjenes verdi ligger i det betydelige fallet i renter. Dette er en langvarig trend som i Norge har pågått nesten kontinuerlig siden slutten av 1980-tallet. 1. januar 2000 lå Norges Banks styringsrente på 7.5 %. 1. januar 2020 var den 2.5 %.
For å forstå hvordan lavere renter påvirker formuesfordeling må man kjenne litt til finansteori og det er komplisert. Grovt sagt er mekanismen slik at når renten går ned så blir det mindre attraktivt å ha penger i banken. De som har penger på bok ser seg da om etter alternative måter å forvalte sparepengene sine og kjøper for eksempel aksjer og eiendom.
Den økte etterspørselen etter aksjer og eiendom gjør at prisene på disse øker. De som eier aksjer og eiendom, altså de som er rike i utgangspunktet, får da øket sin formue og det ganske betydelig. Dersom man for eksempel eier en utleiebolig som gir en årlig fast avkastning vil en rentereduksjon fra 7.5 % til 2.5 % medføre at verdien av denne utleieboligen tredobles uten at eieren har lagt to fingre i kryss for å oppnå denne verdiøkningen.
Uansett hvor en står politisk burde disse tallene være en vekker. Stagnerende verdiskaping og økende ulikhet er historisk sett ikke en oppskrift på et harmonisk samfunn. Grunnlaget for den norske modellen var økonomisk vekst og at fruktene av denne veksten ble fordelt noenlunde jevnt i befolkningen.
Dersom det politiske Norge lurer seg selv til å tro at økt ulikhet er en følge av den norske markedsøkonomiens dynamiske karakter, og derfor er noe som bør oppmuntres, er vi som samfunn ille ute å kjøre. Markedsøkonomien er ikke lenger dynamisk og ulikheten skyldes i høy grad at Norges Bank subsidierer de rikeste av oss. Sånn kan vi ikke fortsette om den norske modellen skal opprettholdes.
En konsekvens av covid-19 er at kunnskap om hvordan sentralbankenes politikk favoriserer de som allerede er rike har spredt seg. Covid-19 førte nemlig til at verdens sentralbanker satte lavrentepolitikken på steroider. Dette førte til fest på verdens børser samtidig som store deler av realøkonomien slet tungt.
I Norge ble styringsrenten satt til 0 og Oslo Børs eksploderte. Norges Bank har nå planlagt å trinnvis øke rentene. Det skal bli interessant å se om de får det til. Det er mange årsaker til at jeg tviler på at det vil skje. Den viktigste er at en konsekvens av renteøkninger vil være et betydelig formuestap for Norges rikeste. De vil protestere heftig, og har etter hvert blitt vant til å få det som de vil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.