Den politiske debatten om formuesskatten dreier seg ofte om hvordan skatten påvirker investeringer. Dermed har søkelyset på hvordan den omfordeler, vært mindre.

Et eksempel på hvordan formuesskatten omfordeler kommer fra SSB-forskerne Elin Halvorsen og Thor Olav Thoresen. De viser i en ny artikkel at formuesskatten ikke bare treffer de med høy formue, men at den faktisk også omfordeler fra de med høy til de med lav total inntekt gjennom livet.

Kristoffer Berg
Kristoffer Berg (Foto: Privat)

Et annet eksempel på hvordan formuesskatten omfordeler kan være på tvers av generasjoner. Mens Norge har svært lav inntektsulikhet, er formuesulikheten høy. Dersom foreldres formue påvirker barnas inntekt vil den høye formuesulikheten i dag kunne føre til mindre like muligheter og høyere inntektsulikhet i fremtiden.

I en IMF-artikkel ser min medforfatter Shafik Hebous og jeg på hvorvidt formuesskatten omfordeler på tvers av generasjoner. Vi analyserer hvordan foreldres formue påvirker barnas inntekt.

Først ser vi en tydelig sammenheng (korrelasjon) mellom høy foreldreformue på 1990-tallet og inntekten til barna i 2017 (født i 1978-1980). Deretter studerer vi hvordan økt foreldreformue (kausalt, årsak-virkning) påvirker barnas lønnsinntekt.

Ved å utnytte reglene i formuesskatten til å sammenligne folk, finner vi at for hver én million kroner ekstra nettoformue for foreldrene på 1990-tallet, får barna 14.000 kroner høyere årlig lønnsinntekt i 2010–2017.

… risikotagningen ser ut til å være høyere for barn av foreldre med høyere formue

Denne effekten er et tegn på at foreldreformue har noe betydning for barns muligheter, selv for lønnsinntekt i Norge. Vår artikkel gir ikke et endelig svar på hva denne effekten kommer av, men vi finner at risikotagningen ser ut til å være høyere for barn av foreldre med høyere formue.

Her har også sosiologene Marianne Nordli Hansen og Maren Toft nylig publisert forskning som tyder på økt oppsamling av gode inntektsmuligheter i familier med høyere formue.

Vi finner også at formuesskatten reduserer inntektsulikheten i neste generasjon ved å utjevne ulikheter i formue i foreldregenerasjonen. Vår forskning konkluderer ikke med at formuesskatt er det rette virkemiddelet for å gi like muligheter. Andre skatter, slik som utbytteskatt eller arveavgift, kan fungere bedre enn formuesskatt.

Samtidig er formuesskatten den skatten som er klarest rettet mot like muligheter etter at arveavgiften ble fjernet i 2014.

En fordel med formuesskatten er at den også reduserer forspranget barn av rike foreldre får som ikke kommer direkte fra arv, slik som den effekten foreldreformue har på barnas fremtidige lønnsinntekt.

Mens venstre- og høyresiden kan være uenige om ulikhet i utfall, er det grunn til å tro at det er større enighet om å prioritere like muligheter. Derfor kan informasjon om hvordan skatter påvirker på tvers av generasjoner være særlig relevant, uavhengig av utfallet av stortingsvalget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.