Innleggene har vært mange og ekspertuttalelsene sprikende om virkninger av formuesskatten for norsk næringsliv. Det bør likevel ikke være tvil om at de praktiske erfaringene med formuesskatt ikke bidrar til verdiskaping for næringslivet.

Den ene leiren av økonomiske eksperter mener å kunne føre bevis for at formuesskatten ikke har negative effekter for norsk eierskap, mens den andre leiren hevder det motsatte. Begge sider kan slå i bordet med tilsynelatende god statistikk og dokumentasjon. Men for å sitere et gammelt amerikansk ordtak (visstnok levendegjort av Mark Twain): «You have lies, you have damn lies and you have statistics».

Sitatet illustrerer at man ved hjelp av kvantitative undersøkelser kan underbygge nær sagt hvilken hypotese man måtte ønske. I politikken spesielt, avhengig av politisk ståsted.

Peter A. Ruzicka
Peter A. Ruzicka (Foto: Melisa Fajkovic)

Jeg vil derfor bevege meg bort fra teori og pense inn på et svært konkret og praktisk eksempel jeg nylig ble presentert for, et eksempel som med skremmende tydelighet illustrerer skadevirkninger av en særnorsk formuesskatt.

Da en del av min beretning involverer et børsnotert selskap, må jeg anonymisere selskapenes navn og bransje.

Bedriften jeg var i kontakt med, er en typisk norsk, middels stor virksomhet og som går rimelig greit. Virksomheten eies av norske familier (majoritet) og en utenlandsk aksjonær (minoritet).

Selskapet betaler hvert år tilstrekkelig utbytte til at de norske eierne kan dekke sin formuesskatt knyttet til aksjene i bedriften, men ikke mer. Resten reinvesteres i virksomheten.

Det første som slo meg er at den utenlandske minoritetseieren hvert år får en positiv direkte avkastning etter skatt på sin investering, mens de norske eierne får null i direkteavkastning etter skatt. Problemet er sikkert til å leve med så lenge virksomheten har mulighet til å betale moderat utbytte.

Det som virkelig foruroliget meg er følgende hendelse: For en tid siden foreslo administrasjonen et meget spennende oppkjøp som ville representere helt nye muligheter, blant annet gjennom eksport av virksomhetens produkter.

Oppkjøpet vil mer enn doble omsetningen, sikre arbeidsplasser, redusere risiko og gi tilgang til nye markeder.

Alle – styret, administrasjon og aksjonærer – var enige om at oppkjøpet var svært attraktivt. Men et oppkjøp vil medføre at virksomheten ikke vil være i stand til å betale utbytte de neste tre til fem årene, da all likviditet vil gå med til å betjene finansieringen av kjøpet. Følgelig vil de norske aksjonærene ikke ha midler til å betale sin formuesskatt.

Majoritetsaksjonærene, de norske, hadde i realiteten to alternativer:

  • gjennomføre oppkjøpet og selge seg ned i virksomheten for å ha likviditet til å betjene formuesskatten
  • la være å gjennomføre oppkjøpet og fortsette som før.

For de norske eierne var valget enkelt. De ønsket ikke å overlate kontrollen med selskapet til den utenlandske eieren, og de ga derfor tommel ned for oppkjøpet. En stor mulighet for fremtidig verdiskaping forsvant, sammen med muligheten flere norske arbeidsplasser og eksportinntekter.

For de norske eierne var valget enkelt. De ønsket ikke å overlate kontrollen med selskapet til den utenlandske eieren, og de ga derfor tommel ned

Det er nettopp slike eksempler som bidrar til at OECD i mange år har påpekt formuesskattens skadevirkninger for økonomien. Mange norske eiere er ikke så patriotiske som familiene i eksempelet over, med salg og utflagging av norske fremtidsrettede virksomheter som resultat.

Konsekvensen blir da bortfall av mulig nye arbeidsplasser og fremtidige skatteinntekter.

Nå bør tidspunktet være overmodent for å legge til side politiske kjepphester og se på realitetene som hver dag lyser mot oss i form av salg og utflagging av norske arbeidsplasser, som følge av den særnorske formuesskatten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.