De skyhøye strømprisene som har veltet over oss i vinter, er et viktig varsko: Vi må øke kraftproduksjonen i Norge. Vi som representerer norsk havvindindustri opplever en bred politisk støtte til en ny grønn storsatsing på havbasert kraft. De siste ukene har vi likevel sett at den politiske vinden blåser i feil retning.

Til Dagens Næringsliv 30. desember uttaler Senterpartiet at de er mot hybridkabler fra norske havvindanlegg. SV uttrykker en lignende skepsis i Klassekampen. Tolkningen av regjeringens egen plattform er altså stridens eple, hvor spørsmålet er om en hybridkabel skal defineres som en utenlandskabel eller ikke. En hybridkabel kan levere kraft fra havvind til både det norske fastlandet og utlandet.

Arvid Nesse
Arvid Nesse

La oss være helt krystallklare: Uten hybridkabler blir ikke utbyggingen av havvind i Norge lønnsom.

Vi er helt avhengige av å kunne eksportere kraftoverskuddet fra produksjonen. Og da må vi legge vekt på ordet overskudd. Ifølge rapporten til Prosess 21 vil Norge ha behov for 56 terawattimer (Twh) ekstra strømproduksjon for å møte fremtidig etterspørsel. Havvindanlegg kan produsere langt mer enn dette.

Premisset om at vi vil få dyrere strøm til norske forbrukere dersom vi leverer til andre land, er ikke riktig. Tvert imot vil eksportinntektene gjøre utbyggingen mer lønnsom, bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel og skape flere arbeidsplasser lokalt i Norge.

Dette burde være musikk i Senterpartiets ører.

De neste månedene skal regjeringen dele ut områdene på havvindfeltet Sørlige Nordsjø II. Budskapet fra de aktuelle utbyggerne er unisont: Kun hybridprosjekter vil være lønnsomme, altså at havvindparkene er koblet til flere markeder i tillegg til fastlandet.

Selskapene sa dette tydelig i høringsvarene regjeringen fikk i konsesjonsprosessen i fjor. Det er åpnet for en kapasitet på tre gigawatt (GW) på feltet, hvilket tilsvarer strøm til 650.000 husstander årlig. Vindparken vil bestå av kun bunnfaste havvindturbiner.

Heldigvis holder Arbeiderpartiet, med olje- og energiministeren i spissen, døren åpen til hybridkabel fra den planlagte utbygging av havvindfeltet Sørlige Nordsjø II. Vår bekymring er likevel at havvindutbyggingen kan bli et uheldig offer for en unødvendig politisk strid. Det skaper en usikkerhet for norske bransjeaktører – selskaper som står klare til å sette fart på et industrieventyr som Norge sårt trenger.

Utviklingen på flytende havvind i Norge går raskt – og potensialet for eksportsuksess her er enormt. En analyse gjort av Menon Economics viser at Norge kan ta opp imot 20 prosent av det globale markedet for flytende havvind. Men suksessen forutsetter at vi får målrettede virkemidler, er tidlig ute og at myndighetene våre har en tydelig visjon om å lykkes.

Norge har i dag en globalt ledende posisjon på flytende havvind. Det er åpnet for en storstilt utbygging av flytende turbiner på feltet Utsira Nord i Nordsjøen, og det blir dermed verdens første fullskala flytende vindpark. Denne vindparken skal kobles til land kun i Norge og skal forsyne norske forbrukere.

Dersom Utsira-utbyggingen også blir forsinket på grunn av uklarheter rundt kabler, står vi i fare for å miste vår solide internasjonale posisjon.

Kraftprisene er altså en påminnelse om at produksjonen av grønn strøm i Norge må øke. Lønnsomhet er en åpenbar drivkraft, i tillegg til miljøgevinsten. Det grønne skiftet innebærer elektrifisering, både for industrien og for norske husholdninger. Vi håper derfor at regjeringspartiene blir enige om retningen videre, slik at vi sikrer forutsigbarhet.

Norge har ikke tid til omkamper og splid om havvind.

Lønnsomhet er en åpenbar drivkraft, i tillegg til miljøgevinsten

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.