Hva som utløste Gjerdrum-skredet, er foreløpig ikke avklart. Men det vi vet, er at store naturskader vil ramme oss hyppigere i årene som kommer. Dette gjelder også om vi lykkes med selv den mest ambisiøse klimapolitikken.
Når slike hendelser oppstår, er vi i forsikringsselskapene først opptatt av å hjelpe kundene med deres akutte behov, og deretter sørge for en rettferdig erstatning til de som er rammet. Men hvis forsikringsselskapene og naturskadeordningen automatisk tar på seg alt økonomisk ansvar knyttet til naturskadeerstatning, til tross for manglende klimatilpasning og sikring, risikerer vi at arbeidet med å ruste samfunnet mot disse hendelsene ikke får tilstrekkelig prioritet av myndighetene.
Det er ingen tjent med.
regjeringen la nylig frem sin klimamelding, spekket med gode tiltak og nye penger til aktiviteter for å redusere norske utslipp. regjeringen har jobbet godt med tematikken, og meldingen ble i all hovedsak godt mottatt. Men klimaendringene og ekstremværet rammer samfunnet allerede i dag.
Norge er ikke godt nok forberedt, og det bekymrer oss at det ikke foreligger noen nasjonal plan for hvordan vi skal bli det.
Skredet i Gjerdrum er en påminnelse om at regjeringen må jobbe like dedikert med å forberede samfunnet på konsekvensene av et to grader varmere Norge som den gjør for å kutte klimautslipp.
I dag er klimatilpasning, enten det handler om forebygging eller gjenoppbygging, i stor grad overlatt til lokalpolitikerne. I praksis betyr det at kommunaldirektører, plan- og byggsjefer, vann- og avløpssjefer og andre kommunalt ansatte sitter med hver sin lille bit av ansvaret for å tilpasse Norge til et endret klima.
Vi mener det er urimelig å forvente at hver enkelt kommune skal sitte med den nødvendige kunnskapen om lokal klimamodellering, utvikling av nedbørsmønstre og konsekvenser av to, tre eller fire graders oppvarming til å legge planer og gjennomføre tiltak som reduserer lokal klimarisiko.
Skredet i Gjerdrum er en tragedie, og vi må dra lærdom av den. NVE, som har ansvaret for å forebygge flom og skred, gjør en god jobb, men møter for lite reguleringskompetanse og -kapasitet i kommunene. I tillegg er arbeidet med klimatilpasning og forebygging mot naturskade kronisk underfinansiert av nasjonale myndigheter.
Som forsikringsselskap kommer vi tett på denne problemstillingen. Vi snakker stadig oftere med folk som enten står med vann til knærne i sine egne hjem, eller som har fått huset revet vekk av flom og skred. Vi gjør det vi kan for å hjelpe disse. Men så lenge det er et etterslep på dimensjonering og vedlikehold av kommunal infrastruktur, reguleringskompetanse- og kapasitet, kombinert med underfinansiering av klimatilpasning, vil disse situasjonene dessverre oppstå igjen og igjen.
Kommunene bestemmer hvor det skal bygges. Men den enkelte kommune kan ikke bære dette ansvaret alene. regjeringen må sette kommunene i stand til å ta sitt altfor store ansvar i den raske risikoutviklingen vi ser knyttet til klimaendringene. Om ikke kan det bli vanskeligere for kommunen å stå imot press fra ulike interessenter fra sak til sak.
Det at kommunen og utbygger bærer et stort ansvar, vil ha en forebyggende effekt bare hvis de er i stand til å forvalte ansvaret godt. Manglende reguleringskompetanse i kommunene gjør at det fortsatt gis byggetillatelse i områder som er utsatt for skred og overvann. Derfor må myndigheten sørge for ressurser og kompetanse til å forvalte dette ansvaret og ta gode avgjørelser i arealplanleggingen.
NVE har vurdert det umiddelbare behovet til 3,9 milliarder kroner, mens det totale behovet trolig er mye høyere. Rådgivende Ingeniørers Forening og flere andre har påpekt at med statsbudsjettets forslag om 342 millioner til NVEs forebyggende flom- og skredsikringsarbeid vil det ta minst 12 år å dekke opp det umiddelbare behovet. Den manglende dedikasjonen til forebygging er uholdbar.
De skadelidende er familier, bedrifter og lokalmiljø i utsatte områder.
Vi kan ikke forsikre oss mot frykt. Men ved å plassere ansvaret der det hører hjemme kan vi styrke både kommuner og utbyggere og få på plass regelverk som reduserer den frykt og usikkerhet mange i dag sitter med.
Den beste forsikringen mot frykt er å jobbe dedikert med forebygging, samtidig som vi sørger for at det ikke bygges i områder det er grunn til å frykte at naturskader kan skje.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.