I ett år har vi hatt egen forskningsminister, Iselin Nybø (V). Et ubesvart spørsmål gjør det fortsatt vanskelig å gjøre opp status.

I DN 3. september i fjor presenterte hun sammen med Forskningsrådets leder den såkalte Plan S for åpen tilgang til forskning. Hensikten er god, men det har vakt uro at planen vil stenge forskere ute fra tidsskriftene der forskningsfronten defineres. Til Aftenposten 19. september uttalte Nybø at det jo kan bli krevende at «noen» av de tyngste tidsskriftene ikke vil være tillatt. Men «noen» viste seg å være 97 prosent av alle de fremste tidsskriftene (og 86 prosent av alle som kan kalles vitenskapelige).

Nybø hevdet videre at de fleste forskere allerede har «gode, åpne tidsskrifter de kan publisere i», som også er tilbakevist. Hvorfor ga hun et galt bilde?

Det er tre mulige forklaringer:

1. Hun visste at planen ville få dramatiske konsekvenser, men valgte å underslå sannheten for å unngå kritikk.

2. Hun uttalte seg i god tro, men var blitt ført bak lyset av Forskningsrådet, som ivret for statsrådens støtte til reformen og dysset ned utfordringene.

3. Forskningsrådet informerte statsråden etter beste evne, men hadde ingen oversikt over reformens konsekvenser.

Uansett hva som var tilfellet, er Nybøs håndtering uheldig. Hvis det første alternativet er riktig, hvordan kan vi fortsatt ha tillit til henne?

Og hvis et av de to andre alternativene er riktig, hvordan kan Nybø da fortsatt ha tillit til Forskningsrådet?

Debatten om Plan S går videre. I en vanskelig sak med motstridende hensyn er det behov for politisk ledelse fra en statsråd med integritet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her er innlegget der planen ble lansert: