I vår kronikk publisert i DN 12. september omtaler vi en studie der vi har analysert hva man får igjen for alle de offentlige pengene som blir brukt for å finansiere forskning og utvikling (FoU) i næringslivet. Og det er snakk om flere milliarder kroner hvert år – noe som tilsier at midlene bør forvaltes på en best mulig måte.

John-Arne Røttingen og Anne Kjersti Fahlvik, begge Norges forskningsråd, sier i sin kommentar til vår kronikk at de ikke «plukker vinnere» (23. september). Videre skriver de at «vi bruker ledende nasjonale og internasjonale eksperter til å vurdere prosjektenes kvalitet.»

Men dette er vel for at Forskningsrådet skal kunne velge de beste prosjektene?

Vi er alle enige om at den overordnede målsetning for støtte til forskning i næringslivet er å bidra til innovasjon, omstilling, nye arbeidsplasser og økonomisk vekst. At detaljene i målsettingene til de tre støtteordningene – Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, og Skattefunn – er forskjellige, er noe vi diskuterer i forskningsartikkelen. Og det er ikke riktig, som det påstås, at vi ikke differensierer mellom støtteordninger.

For eksempel er støtte til foretak som ikke har profitt som mål, slik som forskningsinstitutter og stiftelser, ikke omfattet av vår undersøkelse. Dette er nettopp fordi denne støtten har et annet formål enn støtte til private aksjeselskaper.

På samme måte som Røttingen og Fahlvik er også vi opptatt av spredningseffektene – eller det vi kaller tredjepartseffekter. Våre konklusjoner kunne med rette kritiseres dersom de var basert på sammenligning av (bedriftsøkonomisk) lønnsomhet. Derfor bruker vi brede resultatindikatorer knyttet til endring i aktivitetsnivå (ansatte) og verdiskaping. Det er vanskelig å se hvordan tredjepartseffekter kan oppstå uten at støtten først påvirker aktiviteten i foretakene som støttes.

Det blir derfor for lettvint å vise til mulige tredjepartseffekter som forsvar for manglende måloppnåelse langs mer målbare dimensjoner.

Når Røttingen og Fahlvik avslutter med å si at de har et godt virkemiddelapparat for å finansiere de beste forskningsprosjektene, synes dette som et forsvar for status quo. Det ville vært mer fruktbart dersom Forskningsrådet stilte seg åpen for alternativer når det gjelder utformingen av de offentlige finansieringsordningene av FoU i næringslivet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.