Vi i VIS jobber hver dag med å hjelpe forskere og gründere med å få til nyskapning, innovasjon og vekst. De fleste er fornøyde, selv om ideene deres ikke alltid blir ender i et ferdig produkt.
Førsteamanuensis Brit Helle Aarskog hadde en god idé om å lage et kontekstbasert analyseprogram, slik at brukeren kunne få en unik oversikt over og innsikt i teksten. Hun eide teknologien selv og kom til VIS for hjelp. Selskapet TextUrgy ble opprettet for å utvikle teknologien.
VIS har i hele perioden fra 2007 strukket oss svært langt for å lykkes med dette prosjektet. Dessverre ble ideen aldri noen kommersiell suksess, heller ikke da de andre eierne overførte sine aksjer i TextUrgy til venturefondet Norsk Innovasjonskapital II as (NIK II).
Dette er Brit Helle Aarskog i likhet med oss skuffet over. Hun har de siste åtte årene brukt mye tid på å hevde at VIS og andre har gjort en dårlig jobb, brutt lover, trikset med regnskap og annet. Hun har meldt saken til blant annet Økokrim, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, men ingen har funnet at det er hold i hennes mange påstander om lovbrudd.
Vi har selv bedt eksterne eksperter se oss i kortene for å se om vi har handlet feil – uten at slike feil er avdekket.
I DN på lørdag fikk hun fortelle sin historie, og DN formidler at hun både er manipulert, frarøvet alt og ranet. At saken skulle havne i DN er noe Aarskog har truet med helt siden 2014.
Det er bra at DN prøver å se med kritiske øyne på vår virksomhet, men resultatet blir dessverre ubalansert, og DN unnlater å gi leserne viktige opplysninger.
I den opprinnelige utgaven av saken fortalte ikke DN at Aarskog hele tiden har beholdt sin eierpost i TextUrgy, som var utvannet fra 45 til 25,7 prosent. DN forteller heller ikke at Aarskog, på lik linje som de øvrige aksjonærene, fikk anledning til å overta de resterende aksjene og dermed IPR’en i forbindelse med at selskapets styre så seg nødt til å avvikle selskapet. I stedet gir artikkelen inntrykk av at Aarskog sitter igjen uten noe. Aarskog er blitt informert om utviklingen i selskapet hele veien og frivillig signert på at VIS og den andre investorene i selskapet kunne selge sine aksjer til NIK II.
At hun senere har angret på dette er beklagelig, men ikke et tegn på at det er begått urett mot Aarskog.
Vilkårene i den opprinnelige avtalen med VIS fra 2007 for at hun kunne kjøpe ut de andre eierne var heller ikke innfridd. Hun har fått tilbud om å få betalt advokatkostnader, men avslått. Etter å ha fått lønn fra selskapet i flere år trakk Aarskog seg fra hele prosjektet, og dette gjorde at verdien av prosjektet forsvant.
Etter å ha fått lønn fra selskapet i flere år trakk Aarskog seg fra hele prosjektet, og dette gjorde at verdien av prosjektet forsvant
Det gjorde at NIK II, VIS og andre investorer tapte flere millioner kroner de hadde investert.
DN hevder også at Norges forskningsråd har bevilget to milliarder kroner til offentlig eide innovasjonsselskap de siste åtte årene. Mesteparten av de to milliardene havner hos universitetene og forskningsinstitusjonene etter åpne utlysninger, slik at forskningen kan utvikles videre og verifiseres.
Innovasjonsselskapene sitter bare igjen med en liten del for å gjøre forretningsutvikling.
DN tegner opp et bilde av at det kan ha foregått noe tvilsomt ved at «forvalterne av fondene fikk tilgang til oppfinnelser uten å betale en krone for aksjene.» VIS og de andre eierne som gikk inn med aksjer i ulike prosjekter har fått betalt i form av aksjeposter i fondene.
Både prisen for aksjene som er solgt og prisingen av aksjene som man har mottatt, er basert på hva markedet er/har vært villig til å betale for disse aksjene. Forvalterne har også ervervet aksjeposter i fondene basert på verdien av deres bidrag. Tidligfase innovasjon innebærer høy risiko, og de som forvalter slike satsinger må også insentiveres – slik fungerer markedet.
Kostnadene ved slike fond kan virke høye, men det koster mye å utvikle forretningsmodeller, verifisere teknologi og marked, sikre rettigheter, rekruttere gode team og tiltrekke seg tilstrekkelig kapital for oppstartsselskaper.
Om DN mener at det er umoralsk å skaffe risikokapital på denne måten, er det selvsagt legitimt, men alternativet ville på det tidspunktet vært å avslutte de fleste av prosjektene som ble en del av NIK II på grunn av manglende kapital. Det hadde det blitt lite nyskapning av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.