Forskningsrådet investerer hvert år over ti milliarder kroner i forskning og innovasjon, hvorav halvparten i forskning for og i næringslivet. I tillegg har vi ansvaret for Skattefunn, som hvert år gir norske bedrifter som driver med forskning og utvikling (FoU) over 5,5 milliarder kroner i skattelette.

Dette er store summer, og vi er svært opptatt av at det vi gjør skal virke etter hensikten.

Øivind A. Nilsen fra NHH og Arvid Raknerud fra SSB hevder i DN 12. september at dagens offentlige støtteordninger til FoU bør rettes mer inn mot FoU-nykommere i næringslivet og baseres mer på generelle kriterier fremfor skjønn.

Analyser av samlede effekter for økonomien og ulike aktører er vanskelige. Forskningsrådet ønsker slike studier velkommen og ser frem til ytterligere forfining av metode og innsamling av data. I denne omgang synes vi imidlertid at implikasjonene og forslag til ny politikk går lengre enn det metodiske opplegget alene gir grunnlag for.

Spesielt savner vi differensiering av formålene med de ulike støtteordningene. Fordi prosjektstøtten utgjør bare en liten del av bedriftenes samlede virksomhet, er det også naturlig at utslagene blir størst for de minste enhetene.

Forskningsrådet finansierer ikke prosjektene basert på skjønn, men bruker ledende nasjonale og internasjonale eksperter til å vurdere prosjektenes kvalitet. Dernest er det høyt kvalifiserte styrer som vurderer prosjektenes relevans og tar den endelige beslutningen om støtte.

Forskningsrådet sikrer også en god forvaltning av generelle ordninger som støtter små og mellomstore bedrifter som driver med FoU. Skattefunn-ordningen har vokst fra over to milliarder kroner i budsjettert støtte i 2013 til over 5,5 milliarder i 2019. En av hovedgrunnene til den kraftige veksten er at stadig flere bedrifter ser hvordan FoU kan bidra til konkurransekraft, ikke minst på fremvoksende næringsområder.

Skattefunn er nylig evaluert med meget positive effekter for SMB-segmentet.

Vi ser også at stadig flere søker om forskningsbaserte innovasjonsprosjekter fra oss. Vel 50 prosent av søkerne er nye i hver runde, og nå under koronakrisen har det vært mange søknader fra de minste bedriftene. I prosjektene samarbeider de med verdikjeder og med FoU-institusjoner i inn- og utland.

En annen viktig begrunnelse for offentlig støtte til FoU er spredningseffektene. Det vil si at gevinstene av FoU også tilfaller andre enn de som gjør investeringen. Disse effektene er ikke en del av analysen til Nilsen og Raknerud. Det er derfor heller overraskende at de prosjektene som får offentlig støtte på grunn av disse eksterne effektene er like lønnsomme for bedriftene som egenfinansierte prosjekter.

Når Forskningsrådet finansierer forskning i og for næringslivet, handler det ikke om at vi forsøker å plukke vinnere. Vi har et godt utviklet virkemiddelapparat som kombinerer bruk av rettighetsbaserte tilskudd og finansiering av de beste prosjektene som leverer den forskningen og innovasjonen Norge og verden trenger for fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.