Oberstløytnant May Brith Valen-Odlo spør om vi ønsker et system der toppledere velges basert på kjønn og «man er nødt til å dra opp kvinner som ikke har puttet de riktige steinene i ryggsekken» (innlegg i DN 2. januar).

Arbeidet med å få flere kvinner i Forsvaret er ikke godt nok. Det handler ikke om å «dra kvinnene opp», men om å satse på og investere i den kompetansen Forsvaret trenger fremover. Behovet for kompetanse er i endring, og gårsdagens praksis om hvilke «steiner det er riktig å putte i ryggsekken» må utfordres. Et bredere kompetansemangfold er nødvendig for å løse nye og mer sammensatte oppgaver. Her kan Forsvaret lære av næringslivet.

Pilene peker fortsatt i feil retning når bare én av ti militært ansatte er en kvinne, når flere yngre kvinner slutter enn menn, og gjerne etter få år. Kvinnene jobber oftere i stab og støttestillinger, på utsiden av operative fagområder med status og karrieremuligheter.

Da handler det egentlig om kultur og ledelse. Ingen stiller spørsmål ved Hilde Merethe Aasheims, Kristin Skogen Lunds eller Kjerstin Braathens talent og operative erfaring, som har brakt dem til topps som konsernsjefer.

Toppstyrte tiltak, som at ledige lederstillinger har minst én mannlig og én kvinnelig godt kvalifisert kandidat, og at lederprogrammer og samlinger har 50–50 representasjon, har bidratt til økt kvinneandel i DNB.

Forsvaret trenger en helhetlig personalpolitikk som dyrker frem mer mangfold. Det vil gjøre Forsvaret bedre rustet til å løse fremtidens oppdrag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.