Magasinets intervju med Louise Dedichen, påtroppende sjef for den norske militærmisjonen ved Nato-hovedkvarteret i Brussel, er interessant lesning (DN 13. juli). Underveis spør journalisten om undertegnede, som i egenskap av forsvarssjef ikke innstilte Dedichen til stillingen som sjef for Forsvarets høgskole, har sagt unnskyld etter dommen i Høyesterett. Altså Høyesteretts dom i den saken om forbigåelse som den innstilte offiser anla mot Forsvarsdepartementet, og som han vant i enstemmig lagmannsretten, men tapte i Høyesterett.

Til dette svarer Dedichen et kort og meget sannferdig «Nei».

Det interessante poenget er ikke svaret, men premisset bak journalistens spørsmål – nemlig at Høyesterett i sin dom tok stilling til hvem av søkerne som formelt var best kvalifisert. Det gjorde Høyesterett ikke.

Som påpekt av høyesterettsdommer Jens Skoghøy i hans dissens ville det være å bestride faktum å mene at Dedichen var bedre kvalifisert enn den innstilte offiser ut fra de krav som var satt til stillingen. Det Høyesteretts dom derfor fastsetter, er departementenes adgang til å legge avgjørende vekt på andre forhold enn formelle kvalifikasjoner, som personlig egnethet eller lignende.

At Høyesterett utstyrer forvaltningen med en blanco-fullmakt til å utøve et subjektivt skjønn ingen kan kontrollere ved utnevnelse av embetsmenn, er interessant nok. Dommen ble da også kommentert av arbeidsrettseksperter i mediene under overskriften «Skuffende av Høyesterett».

Hvilke utslag den kan gi i fremtiden kan vi bare spekulere på, enten det blir politiske markeringsbehov, søkernes partibok eller god gammeldags trynefaktor som blir utslagsgivende. Men at den skulle representere noen grunn for etatssjefer eller andre til å be vinnerne i slike politiserte lotterier om unnskyldning, er å trekke det langt.

I dette konkrete tilfellet ville det jo også sett merkelig ut, tatt i betraktning at Høyesterett avsa dom i en sak mellom en annen offiser og staten ved Forsvarsdepartementet. I denne konkrete saken er følgelig ikke spørsmålet om Dedichen ble utsatt for en urett, men om en annen offiser ble det.

Det synes å være en utbredt oppfatning at admiral Dedichen har fått en høy stilling i Nato. Det har hun ikke. Hun har fått en meget høy stilling i det norske forsvaret. Men hverken hun, noen av de andre medlemmene av den norske militærmisjonen eller noen av de øvrige 28 medlemslands nasjonale delegasjoner bekler noen stilling i Natos kommandostruktur eller organisasjon for øvrig. Dit sender nasjonene de offiserer de selv ønsker ut fra hva slags kvalifikasjoner de velger å legge vekt på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.