Det har vært interessant å følge meningsutvekslingen mellom Jacob Børresen og Sverre Diesen i forlengelsen av sistnevntes kronikk i DN 7. august. De to er i mine øyne noe så sjeldent her til lands som militærteoretikere, i tillegg til å ha evne til å omsette teorier til anvendelse i utforming og dimensjonering av Forsvaret. De er begge viktige aktører i den løpende diskurs om forsvar og sikkerhet.
Diesens syn er at USAs militærmakt er avgjørende for troverdigheten av vårt forsvar, både når det gjelder avskrekking og i en strid etter at Russland eventuelt har krenket norsk territorium militært. Det er imidlertid store endringer på gang i amerikanernes operasjonskonsepter, endringer som helt sikkert får stor betydning for hvordan USAs støtte til Nato generelt og Norge spesielt vil arte seg i årene fremover.
Amerikanernes uttrekning fra Syria som lot kurderne i stikken og den tilsynelatende like plutselige tilbaketrekning av marineinfanterister fra Norge skaper usikkerhet. Den gradvise opptrapping av USAs interesse for og tilstedeværelse i nordområdene og Arktis forteller oss samtidig at Norge er viktig for supermakten, ikke minst fordi Norge er en «stormakt» på etterretningssiden i nordområdet og forsyner amerikanerne med viktige bilder hver dag av hva russerne og andre foretar seg i regionen. Vi har kort på hånden, med andre ord.
Utfordringen blir å unngå unødvendige provokasjoner og knuffing mellom rivaliserende stormakter. 1000 år med fredelig naboskap med Russland, hvorav de siste 200 år med Europas mest stabile grense mot samme land, bør veie tungt i denne sammenheng. USA er en ganske voldelig stat, både innad og utad, og får vi fire nye år med Trump i Det hvite hus bør vi ta med i aftenbønnen at det amerikanske samfunn ikke imploderer og skaper enda større usikkerhet om denne supermaktens forhold til såvel allierte som rivaler.
- Kronikk: Norge blir et for lite land til å holde seg med et eget komplett forsvar
- Innlegg: Utvidet flernasjonalt forsvarssamarbeid er en illusjon
- Innlegg: Avskrekking og forsvarssamarbeid
- Innlegg: Kvalitet, ja, men også volum må til i Forsvaret
- Innlegg: Mellom volum og kvalitet i Forsvaret
- Innlegg: Krig er ikke matematikk – det er sosiologi og politikk
At Børresen fortsatt har liten tro på betydningen av et tett samarbeid med Sverige og Finland om sikkerhet og forsvar overrasker meg. Diesens påpekning av potensialet i den retning er oppløftende. Tilnærmingen for Norge til et slikt samarbeid med de to naboland beskrev generalmajor Michael Claesson i det svenske Försvarsmaktens Högkvarter på en god måte i et innlegg i stratagem.no den 28. juni i år, hvor han i sin oppsummering sier:
«De nordiska länderna har en i många stycken gemensam värdegrund lika självklar som det faktum att våra länder utgör en gemensam geostrategisk helhet vars utmaningar måste mötas lika helhetligt. Rätt ansatt och avvägt kan vi gemensam bidra till att minska exploaterbara brister och luckor samt därmed bidra till ökad regional stabilitet och säkerhet. Det är dock angeläget att ständigt hålla ländernas särdrag och delvis olika utgångspunkter i minne för att inte igen göra misstaget att tro att one size fits all.»
Bedre kan det knapt sies. Det bør nå nedsettes en kommisjon for utredning og anbefaling av en ny sikkerhetspolitisk strategi Norge. Et tettere samarbeid med Sverige og Finland bør være en del av en ny strategi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.