Forsvarets utvikling har vært gjenstand for frisk debatt i ulike medier siden april. Langtidsplanen (LTP) har fortsatt en meget god beskrivelse av hvorfor behovet er til stede og økende, imidlertid er det fortsatt svakheter i løsningsbeskrivelsen.

Forsvarsdebatten de siste årene er preget av tre ting; Hvem skal ha skylden for at situasjonen «er slik den er», Andøya vs. Evenes og hva slags materiell man skal investere i for de neste tredve år. Imens får Forsvarets ledere stadig strammere budsjetter å drifte for, ansatte jobber for mye og mange velger å slutte.

Dette er virkeligheten, og langtidsplanen må korrigere kursen.

Forsvarets utdannelse er blitt kraftig endret de siste tre år. Stortinget aksepterte dette, men sa samtidig i Innstilling 62 S; «Flertallet forutsetter at utdanningsreformens vektlegging av innsparing, effektivisering og rasjonalisering ikke skal gå på bekostning av utdannelseskvaliteten».

Dette er ikke ivaretatt. Kadettene på krigsskolene rapporterer om mangler på ansatte, tilpasset infrastruktur og en oppfølging som skal utvikle de som militære ledere. Nå må også profesjonsutdannelsen for spesialistene legges om til «mer nettverksbasert utdannelse». Dette er helt feil retning å gå når yrkesutøveren må ha praksis, veiledning og trening for å utvikles. Og det er ikke i tråd med de ambisjonene Stortinget vedtok.

Alle som jobber med å utvikle Forsvarets fremtidige ledere gjør en fantastisk jobb – det er ikke utdannelsen som blir gitt som er problemet – det er alt som ikke lenger blir gjort. Den militære profesjon er spesiell og kompleks. Og det er ikke slik at offiseren, selv om man forventer å ha tung akademisk kunnskap og helhetsforståelse, faktisk kan være «fritatt» fra de grunnleggende soldatferdighetene som er en del av profesjonsutøvelsen eller god kunnskap om seg selv som leder. Den dagen det skjer har man ledere uten troverdighet, tillit blant sine og som utgjør en reell risiko. Men det er det som skjer i dag.

Jens B. Jahren
Jens B. Jahren (Foto: BFO)

Denne retningen må snus og muligheten ligger i den langtidsplanen som er lagt frem.

Forsvarets ansatte er dedikerte og svært lojale. Det må de også være når det er de som forsvarer Norges interesser og innbyggere. Alt annet vil bli risikofylt.

Derfor er det vondt å se at regjeringen viser liten vilje til å gi de ansatte en arbeidshverdag som er innenfor rammene for et forsvarlig arbeidsforhold. Langtidsplanen vil videreføre alle de kjente ubalansene i den ansattes arbeidsforhold. Dette til tross for at man har kunnskap om en for stor belastning på de ansatte over tid.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har skrevet i boken «Jegerånden» at «forsvarsevne vinner slagene, men forsvarsvilje vinner krigen». Problemet er at han i dag ikke har rammer eller ressurser som kan bygge opp ansattes forsvarsvilje. De ansatte er «kun ansatte» og profesjonsyrket «kun en jobb».

Våre unge medlemmer er sterkt bekymret for Forsvarets evne til å beholde sine ansatte. Dette har også vært et problem i flere år. Dette står i veien for å videreutvikle Forsvaret, og man må bruke unødvendig mye energi på nyrekruttering og grunnleggende utdannelse, trening og øving. Forsvarsministeren sa selv i januar 2020 at dette måtte løses.

Det retoriske spørsmål blir da – Hvorfor har man ikke gjort dette i langtidsplanen?

Forsvarsøkonomien representerer både problemet og nøkkelen til løsninger på det som står over. Selv om budsjettet har økt hvert eneste år, har Forsvarets kjøpekraft og driftsmuligheter blitt mindre og mindre. Dette kommer av at mye går til investeringer for fremtiden, mens mulighetene for å løse de daglige kostnadene blir verre og verre. I juli 2017 beskrev jeg denne bekymringen selv – våre politikere tenderer til å tro at det er mulig å kjøpe seg verdens beste forsvar basert på fremtidige materiellkjøp – alene.

Dette er ikke sant.

Det er en svært dårlig investering når man ikke sikrer avkastning i form av økt forsvarsevne for å vinne slagene. Stortinget må sikre at det er en sunn balanse mellom kapitlene investering og drift. Det er dette som løser de store problemene som Forsvaret står i hver dag. Det handler daglig drift – ikke investeringene som kommer.

De tre sakene over er BFOs hovedanliggende. Det fagmilitære rådet fra 2019 beskrev et behov for utvikling. Regjeringen har valgt å anbefale en løsning som ligger under det laveste nivået beskrevet av Forsvarssjefen. Det i seg selv er en dårlig plan for Norges sikkerhet. Når man da i tillegg har et vaklende utgangspunkt for videreutvikling, er det desto større behov for at Stortinget viser større vilje til å sikre de interessene vi alle er avhengige av hver dag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.