Myndighetenes mange oppgaver må ivaretas selv midt oppe i en pandemi. Forsvarsdepartementet vil over påske offentliggjøre regjeringens forslag til kommende Langtidsplan for Forsvaret.

Planen vil gi en oversikt over hvordan Forsvaret, sammen med andre deler av offentlige etater og av samfunnet, best kan møte og håndtere trusler mot Norge fra fiendtlig innstilte stater, terrororganisasjoner, cyber-hackere og andre ikke-statlige aktører. Den vil dessuten vurdere hvordan militære og sivile deler av samfunnet sammen skal kunne styrke Norges evne til å motstå og håndtere forskjellige risikoer, inkludert pandemier og naturkatastrofer.

RANDs nye rapport tar for seg utfordringene og mulighetene for Norge og hvilke strategiske opsjoner og alternativer Norge står overfor, slik Norges viktigste allierte land ser dem.

Andre allierte mener Norge fyller større sko enn man kan forvente av en småstat. Norge spiller en avgjørende rolle i forsvaret av Nord-Atlanteren og Nordområdene. Samtidig viser RANDs undersøkelser at Norge ikke kan hvile på sine laurbær.

Norges og Europas strategiske omgivelser er blitt mer ustabile. Norges viktigste allierte anser at den største trusselen for Norge i nord ikke er et direkte militært angrep direkte rettet mot Norge. Den mest plausible trusselen er snarere en «horisontal eskalering» – muligheten for at en krise som oppstår et annet sted raskt eskalerer til en bredere konflikt som kan true norske farvann, norsk luftrom eller norsk territorium.

Russland fortsetter å vise fiendtlig innstilte hensikter og landets militære kapasiteter truer Norges og våre alliertes evne til å operere egne militære styrker, sikre kritisk infrastruktur og beskytte sivilbefolkningen.

At INF-avtalen (som forbyr mellomdistanse-kjernevåpen) brøt sammen i 2019, fører til økt trussel fra missiler med mellomdistanse-rekkevidde. Dette tvinger norske og allierte forsvarsplanleggere til å tilpasse seg nye trusler mot regionen og de berørte allierte land.

Russlands modernisering av Nordflåten, som omfatter overflatefartøyer og ubåter bestykket med moderne kryssermissiler, representerer også en økende trussel mot Nato-operasjoner i Norskehavet, mot undersjøiske internett-kabler, og mot sjøforbindelser som vil være avgjørende for at Norge skal kunne forsterkes og unnsettes fra USA og Europa i tilfelle konflikt.

Alle allierte erkjenner behovet for å vurdere de strategiske konsekvensene av et fremvoksende Kina, mens USA er den allierte som i størst grad ser Kina som en direkte og umiddelbar trussel. Allierte land understreker dessuten, i varierende grad, betydningen av et bredt sikkerhetsperspektiv, og er tilfreds med Norges samlede bidrag til kollektiv sikkerhet. Herunder på Natos øst- og sørflanker, så som militære oppdrag i Baltikum, Afghanistan og Sahel.

Allierte oppfatter at Norges forsvarsstruktur har en imponerende sammensetning av moderne, avanserte kapasiteter i forhold til landets størrelse. Disse kapasitetene og forpliktelsene, sammen med en vel anerkjent tilnærming til utvikling av strategier, har bidratt til at Norge har betydelig innflytelse over alliert strategisk tenkning.

Ikke desto mindre består flere viktige sikkerhetsutfordringer, og for å møte disse foreslår RAND-rapporten noen opsjoner som det norske Forsvarsdepartementet kan vurdere:

  • Styrke avskrekkingen i Norge: Utvide overvåknings- og rekognoseringskapasiteter; styrke det militære nærvær i Nord-Norge; forbedre beskyttelsen av militære anlegg og styrker mot luft- og missiltrusler; utnytte F-35 kampflyenes fulle potensial til å støtte felles operasjoner på tvers av forsvarsgrenene; forberede for operasjoner i omstridte cyber-, rom (space)- og elektromagnetiske omgivelser.
  • Utvide kapasiteten til å motta allierte forsterkninger: Bygge på lærdom fra øvelse Trident Juncture i 2018; gjennomføre stadig mer krevende treningsscenarioer; sikre tilstrekkelige forhåndslagre av proviant og utstyr; oppgradere og utvide infrastruktur sammen med konsepter for å spre styrker for å unngå angrep; samt å fordype samarbeidet for å øke militær mobilitet og evne til å operere effektivt sammen.
  • Utforske konsepter som kan stille potensielle motparter overfor risiko: Tilrettelegge for at allierte med mer avanserte systemer for rekognosering og langtrekkende presisjonsild tidvis sender slike enheter til Norge; utvikle langtrekkende våpen for det norske Forsvaret; vurdere økt bruk av ubemannede farkoster; samarbeide med de nærmeste allierte om konsepter som skal nekte motparter adgang til sjøen; og tilsvarende samarbeide om styrket nasjonalt militært nærvær nærområdene; samt å forbedre evnen til strategisk kommunikasjon for å kunne kontrollere eskalering.
  • Forbedre nasjonal og samfunnsmessig motstandsevne: Teste og forbedre Norges totalforsvarstilnærming og mekanismene for det sivile samfunns støtte til Forsvaret; bidra til Natos strategi for å håndtere hybride trusler, som desinformasjon, økonomisk press og cyberangrep; samt å undersøke ytterligere tiltak for å øke den kollektive beredskapen og nasjonale stridsvilje.
  • Styrke Norges bidrag til Nato og partnerland: Fortsette bidrag til Nato-operasjoner utenfor Nordområdene; bidra til å håndtere forskjeller i forsvarsutgifter blant Nato-land og rebalansere transatlantisk byrdefordeling; arbeide for dypere Nato-samarbeid med Sverige og Finland; og bruke innovasjon og egen forsvarsindustri til å oppnå innflytelse innenfor Nato.

Ved å velge noen av disse opsjonene kan alliert avskrekking i nord og det kollektive forsvaret i Nato styrkes.

RAND-rapporten er skrevet på oppdrag av Forsvarsdepartementet(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.